Det skal helst gå godt - Skjønnlitteraturens bidrag til undervisningen om folkehelse og livsmestring i norskfaget på videregående skole

Abstract

This dissertation contributes to the implementation of the interdisciplinary topic public health and life skills in the Norwegian Language Arts in upper secondary school. It combines humanities and social science approaches with the aim of examining teaching materials, methods and teachers’ perspectives based on 13 qualitative interviews. First, the challenges that current conceptualizations of public health and life skills can create for teachers are examined. Second, literature as teaching material is discussed, and finally the transferability of narrative medicine to the teaching of life skills is examined. Among the dissertation’s key findings is that there is an impression that public health and life skills have been introduced as a response to increasing prevalence of mental illness among young people, which can affect teachers’ role and purpose in society. A number of findings indicate that it can be challenging to find a place for life skills in the Norwegian Language Arts, due to a focus on exams and management by objectives, among other things. On the other hand, there are possibilities for including life skills as a part of a Bildung perspective. Literature creates an aesthetic space where experiences related to life skills, such as dichotomies, stereotypes, typecasting and externalization of problems can be investigated. Affective narratology can also help to increase the understanding of emotional structures. Narrative medicine demonstrates how fiction can unite disciplines, without compromising their respective professional frameworks. Narrative medicine is based on the connection between close reading of literature and the development of attention to others.

Denne avhandlingen er et bidrag til implementeringen av det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring i norskfaget på videregående skole. Avhandlingen kombinerer humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning i den hensikt å undersøke undervisningsmateriell, metode og lærernes perspektiver basert på 13 kvalitative intervju. Først undersøkes utfordringene som begrepsforståelsen av folkehelse og livsmestring kan skape for norsklærerne. Deretter drøftes skjønnlitteraturens potensial som undervisningsmateriell, og til sist undersøkes narrativ medisins overføringsverdi til undervisning om livsmestring. Vesentlige funn fra avhandlingen er at innføringen av livsmestring gir inntrykk av å være en respons på at flere unge opplever psykisk sykdom, noe som kan påvirke lærernes rolle og samfunnsoppdrag. En rekke funn indikerer at det kan bli utfordrende for lærerne å implementere livsmestring, blant annet på grunn av eksamens- og målstyring. Det er imidlertid muligheter for at livsmestringsbegrepet kan inngå i et danningsperspektiv. Skjønnlitteraturen er et estetisk rom der erfaringer knyttet til livsmestring kan testes ut, blant annet i forbindelse med dikotomier, stereotypier, rolletildeling og eksternalisering av problemer. Affektiv narratologi kan også bidra til å øke forståelsen for emosjonelle strukturer. Narrativ medisin demonstrerer hvordan skjønnlitteratur kan forene fagfelt, uten at fagene må gå på akkord med egne faglige rammer. Narrativ medisin tar utgangspunkt i at nærlesning av litteratur kan ha overføringsverdi til det levde liv i form av å skape oppmerksomhet for andre.