Show simple item record

dc.contributor.advisorGaasland, Rolf
dc.contributor.authorBjerknes, Cathrine
dc.date.accessioned2021-10-10T10:54:52Z
dc.date.available2021-10-10T10:54:52Z
dc.date.issued2021-11-04
dc.description.abstractThe purpose of this dissertation, <i>Hybrid heroines in the literary Arctic</i>, is to bring literary studies to the popular literary Arctic through analyzes of Arctic indigenous cultures and lifeworlds. These lifeworlds have to varying degrees been subject to colonial processes, and both social, historical and natural conditions in addition to gender and ethnicity affect the hybrid protagonists' room for maneuver. In the analyses of three popular literary narratives from the Arctic, I examine indigenous cultures and lifeworlds, the female protagonists’ opportunities, and how they maneuver in the Arctic lifeworlds. The analyzes revolve around modernity and colonial structures, nature, and gender. In the dissertation, I draw on modernity theory, ecocriticism, intersectionality, and de- and postcolonial theory, and theorists such as Rauna Kuokkanen, Homi K. Bhabha, and Walter Mignolo are especially important. The dissertation consists, in addition to the theory chapter and the delimitation of the Arctic, of three analysis chapters as well as an account of topics in recent popular literature with an Arctic setting. In the first analysis chapter, <i>Nelvana of the Northern Lights</i> (1941–1947) by Adrian Dingle is analyzed, a comic in which major political conflicts shape the context. In the second analysis chapter, <i>White Heat</i> (2011) by M. J. McGrath is analyzed, a crime novel where the focal point is climate change and man's relationship to nature. In the third analysis chapter, <i>Kautokeino, en blodig kniv</i> (“<i>Kautokeino, a bloody knife</i>”, 2012) by Lars Pettersson is analyzed, a crime novel in which man's relationship to cultural and legal norms forms the framework. I argue that these narratives in various ways "write back" and highlight ecological and/or feminist counter-discourses against established majority perspectives. In that respect, they open up for new conversations and understandings of indigenous women and their lifeworlds in the Arctic in popular literature with a broad readership.en_US
dc.description.doctoraltypeph.d.en_US
dc.description.popularabstractEn seiglivet oppfatning de siste 200 årene har vært Arktis som et sted hvor menneskelig interaksjon med landskapet er forbeholdt heroiske menn. Innenfor slike heroiske forståelser blir landskapet generelt oppfattet som noe øde og forlatt, og som noe feminint som må beseires av de mannlige heltene. I den grad disse landskapene ble portrettert som bebodd, ble de innfødte gjerne omtalt som en «laverestående» rase, eller som eksotiske, mytiske og primitive. Men hva skjer når hovedpersonene i romaner og superhelttegneserier er urfolkskvinner med flerkulturelle bakgrunner som bor og lever i arktiske urfolkssamfunn? Dette spørsmålet finner man i liten grad svar på i den litteraturvitenskapelige forskningen. Formålet med avhandlingen Hybride heltinner i det litterære Arktis er derfor å bringe litteraturvitenskapen til det populærlitterære Arktis gjennom analyser av arktiske urfolkskulturer og livsverdener i to krimromaner og en superhelttegneserie. Disse livsverdenene er eller har i varierende grad vært påvirket av kolonisering, og både sosiale, historiske og naturgitte forhold i tillegg til kjønn og etnisitet påvirker de kvinnelige hovedpersonenes mulighetsrom. I avhandlingen undersøker jeg hvordan arktiske urfolkskulturer og livsverdener blir presentert i en krimroman og en superhelttegneserie med handling lagt til det kanadiske Arktis, samt en krimroman lagt til Sápmi. Jeg utforsker også hvilke muligheter som eksisterer for de kvinnelige hovedpersonene, som alle har mødre som er urfolk og fedre som ikke er det. Avhandlingens bidrag begrenser seg imidlertid ikke til undersøkelsen av de tre tekstene; jeg gir også et videre syn på oppfatninger og forståelser av Arktis og populærlitteraturens arktiske historie eksemplifisert gjennom en rekke krimromaner med handling lagt til Arktis. I tillegg til mer generell arktisk krim, løfter jeg også frem krimlitteratur fra Sápmi, samt belyser tendenser i nyere arktisk sjangerlitteratur. Analysene konsentrerer seg om modernitet og kolonialitet, natur og kjønn. Til slutt redegjør jeg for tematiske spor i nyere arktisk populærlitteratur. I analysene benytter jeg modernitetsteori, økokritikk, interseksjonalitet, urfolksfeminisme og de- og postkolonial teori. Avhandlingen består, i tillegg til teorikapitlet og avgrensningen av Arktis, av tre analysekapitler samt en redegjørelse for tematiske spor i nyere populærlitteratur med arktisk setting. I det første analysekapitlet blir Nelvana of the Northern Lights (1941–1947) av Adrian Dingle analysert, en tegneserie hvor storpolitiske konflikter danner konteksten. I det andre analysekapitlet analyseres White Heat (2011) av M. J. McGrath, en krimroman hvor omdreiningspunktet er klimaendringer og menneskets forhold til naturen. I det tredje analysekapitlet analyseres Kautokeino, en blodig kniv (2012) av Lars Pettersson, en krimroman hvor menneskets forhold til kulturelle og juridiske normer danner rammen. Et hovedfunn i avhandlinger er at denne litteraturen på ulike måter «skriver tilbake» og løfter frem økologiske og/eller feministiske perspektiver som utfordrer etablerte majoritetsperspektiver. Dette åpner for nye samtaler og forståelser av urfolkskvinner og livsverdenene deres i arktisk populærlitteratur, litteratur som når ut til en stor leserskare.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/22736
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universiteten_US
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen_US
dc.rights.accessRightsopenAccessen_US
dc.rights.holderCopyright 2021 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)en_US
dc.subject000en_US
dc.titleHybride heltinner i det litterære Arktis. Dekolonialitet, interseksjonalitet og økokritikk i Nelvana of the Northern Lights (1941 - 1947), White Heat (2011) og Kautokeino, en blodig kniv (2012)en_US
dc.typeDoctoral thesisen_US
dc.typeDoktorgradsavhandlingen_US


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)