Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorRiise, Raymond
dc.contributor.authorSwensen, Åge
dc.date.accessioned2021-12-06T09:00:53Z
dc.date.available2021-12-06T09:00:53Z
dc.date.issued2021-06-24en
dc.description.abstractSammendrag I forbindelse med Lurøy kommunes sterke fokus på enøk ønsker de å se hvilken nytte ulike tiltak kan ha på eksisterende bygg. Størsteparten av bygningsmassen til Lurøy kommune er fra 1960- til 1980-tallet. Flere av FNs bærekraftsmål er aktuell for oppgaven. Strøm, fremtidig utsikt for energipris, miljø, resirkulering, gjenbruk og oppgradering av eksisterende boliger og begrense sløsing er grunntanken med det som blir vurdert i oppgaven. I den pågående oppgraderingsprosess med hensyn på energiøkonomisering i eksisterende bygninger er det gjennomført en case studie av Lurøy skole på oppdrag fra Lurøy kommune. Fokusområde for casestudiet er å finne de beste tiltakene for dette bygget og at de skal gjennomføres i forbindelse med oppgradering, for å redusere sløsing med materialer og spare penger på riving, rigg og bort kjøring som uansett kommer i forbindelse med oppgradering. Dermed påløper kun kostnaden med tilleggsmaterialet og arbeidstimer. For at dette skal være mulig å gjennomføre må det være tydelig hva som er Lurøy kommunes enøkmål og hvem som har beslutningsrett. Dette kan tydeliggjøres med innføring av energy management system (EnMs) Lurøy skolen er et komplekst bygg som er utført i to byggetrinn, barneskolen fra 1963 ble i 1974 koplet sammen med den da nybygde ungdomsskolen. Skolen har i overkant av 90 rom fordelt på 2000 m2. Funn gjort i undersøkelsen er blant annet at ventilasjon og avtrekk i dette og trolig i de fleste gamle bygginger, er en stor kilde til sløsing av energi. I bygget er det et avtrekksanlegg hvor det kan gjøres innsparinger opp mot 80 tusen kWh/år, i tillegg til at det forbedrer inneklima betraktelig. Som forventet er isolasjon i tak et meget godt sparetiltak. Med en innvestering på kr 140 000,- kan det spare opp mot 40 000 kWh pr år. Etterisolering med innvestering på kr 170000,- gir besparelse på 40 000kWh i året. Øker man investeringen til kr 260000,- vil besparelsen bare øke med 1 000 kWh. Derfor må etterisolering alltid vurderes. Tiltak skal ikke gjennomføres koste hva det koste vil, men vurderes ut fra besparelser i kroner opp mot kWh. Hovedtemaer: kommunale bygg, energieffektivisering, rehabilitering og elektrifisering.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/23279
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universitetno
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen
dc.rights.holderCopyright 2021 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)en_US
dc.subject.courseIDSHO6261
dc.subjectVDP::Technology: 500::Building technology: 530en_US
dc.subjectVDP::Teknologi: 500::Bygningsfag: 530en_US
dc.titleEnergiøkonomiserende tiltak for kommunal bygg (Energy saving measures for municipal buildings)en_US
dc.typeMaster thesisen
dc.typeMastergradsoppgaveno


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)
Med mindre det står noe annet, er denne innførselens lisens beskrevet som Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)