Hvorfor jobber ikke flere utviklingshemmede i arbeidsmarkedstiltaket "Varig tilrettelagt arbeid" (VTAO)?

Abstract

Personer med utviklingshemming er i hovedsak ekskludert fra det ordinære arbeidslivet. I 2006 ble arbeidsmarkedstiltaket Varig tilrettelagt arbeid i ordinær virksomhet (VTAO) innført for å øke arbeidsdeltakelsen for denne gruppen. Innføringen av VTAO-tiltaket kan ses som en «Top-down»-innovasjon som i dag i liten utstrekning tilbys utviklingshemmede. Med utgangspunkt i intervju med Nav-veiledere diskuteres i artikkelen hvorfor så få personer med utviklingshemming jobber i VTAO-tiltaket. Studien viser at forhold som har betydning for i hvilken utstrekning målsetningen med tiltaket innfris, er knyttet til formidling av målsetningen, tilgjengelige ressurser og Nav-veiledernes holdninger. I diskusjonen anvendes teori om innovasjon i offentlig sektor og implementeringsteori.

People with intellectual disabilities are generally excluded from ordinary workplaces in Norway. In 2006 the Permanently adapted work in public (VTAO) work measure was introduced to increase inclusion in the workplace for this group. The implementation of this measure can in part be seen as an unsuccessful «top-down» innovation regarding people with intellectual disabilities. The article is based on interviews with service providers at Nav and discusses why the VTAO measure is not used more often for people with intellectual disabilities. It focuses on important conditions when it comes to achieving the objectives of the measure – communication of the goal, resources, and services providers’ attitudes. In the discussion I use theory of innovation.