«La de usynlige bli synlige» Om kvenske steder og kvensk usynlighet

Abstract

Kvenene har blitt betegnet som både et «usynlig» og «taust» folk til tross for en etno-politisk mobilisering fra 1970-tallet av og status som norsk nasjonal minoritet i 1998. Heller ikke de senere års vekst i kulturnæring og reiseliv i Nord-Norge har medført at kvensk kultur er blitt mere synlig i hverdagslivet på nordnorske steder. Gjennom en analyse av det offentlige rom i en nordnorsk bygdeby blir det diskutert om en kvensk «usynlighet» er et resultat av at de faller utenfor en norsk diversitet. Tradisjonen med å se på kvenene som immigranter fra Finland, en nasjonalstat som ble etablert i nordområdene lenge etter at denne befolkningen bosatte seg i det som nå er et norsk område, ser ut til å gi kvenene en fortsatt status som immigranter. Dermed kan de ikke enkelt inkluderes som en del av det norske kulturelle felleskap.

The Kvens have been described as both an «invisible» and «silent» people despite an ethno-political mobilization since the 1970s and, since 1998, recognition as a Norwegian national minority. Nor has the recent years’ growth in the cultural industry and tourism in Northern Norway led to Kven culture becoming more visible in everyday life in most Northern Norwegian places. Through an analysis of the public space in a Northern Norwegian rural town, it is discussed whether Kven «invisibility» is a result of them falling outside a Norwegian diversity in which their cultural heritage is perceived as belonging to a nation state that was established in the northern areas after this population settled in what is now a Norwegian area, thereby promoting a status as immigrants.