Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorBjøru, Anne-Mette
dc.contributor.authorSolbakken, Sandra Helen
dc.date.accessioned2022-01-13T06:35:08Z
dc.date.available2022-01-13T06:35:08Z
dc.date.issued2021-11-01en
dc.description.abstractFleksibilitet i skolestartalder har i løpet av de seneste årene fått ny oppmerksomhet i etterkant av Stoltenbergutvalgets forslag om utprøving av fleksibel skolestart (NOU 2019:3). Dette masterprosjektet er en kvalitativ intervjuundersøkelse som omhandler rettigheten til utsatt skolestart. Datainnsamlingen er gjennomført ved semistrukturerte individuelle intervjuer, i hovedsak digitalt, på grunn av den pågående pandemisituasjonen. Prosjektet har videre en fenomenologisk forankring, med utgangspunkt i Husserls fenomenologi, og analysen av datamaterialet er gjennomført med ved hjelp av systematisk tekstkondensering. Formålet med prosjektet har vært å bidra med kunnskaper om hvordan praktiseringen av rettigheten erfares fra et barnehagefaglig perspektiv. Problemstillinga for prosjektet er derfor satt til: «Hvordan erfarer barnehagelærere praktiseringen av rettigheten til utsatt skolestart?». For å avgrense og spisse problemstillinga har jeg også valgt tre forskningsspørsmål. Disse er som følger: 1. Hvordan erfarer barnehagelærere prosessen mot innvilgelse av utsatt skolestart? 2. Hvordan forstår barnehagelærere utsatt skolestart ut fra barns utvikling? 3. Hvilke følger erfarer barnehagelærere at utsatt skolestart kan ha for barn? Resultatene fra denne undersøkelsen indikerer at usatt skolestart er en sjelden benyttet rettighet, dette er i samsvar med tidligere forsking på området. At rettighetens sjelden praktiseres, knytter flertallet av deltakerne i undersøkelsen til bekymringer for at barn skal bli stigmatiserte som følge av den senere skolestarten. Et annet funn peker mot at deltakerne har ulike oppfatninger om målgruppa for rettigheten til utsatt skolestart, noe som kan indikere ulik forståelse av regelverket. Videre erfarer flertallet av deltakerne i undersøkelsen at foreldre har lite kjennskap til rettigheten. Når det gjelder hvilke følger utsatt skolestart kan ha for barn, peker deltakerne på at utsatt skolestart medfører flere brudd i barns sosiale relasjoner sett i forhold til barn som starter på skolen til normert tid. Samtidig erfarer deltakerne at barna blir mer klar for skolen som en følge av det ekstra barnehageåret, noe som relateres til økte mestringsmuligheter for barna.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/23678
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universitetno
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen
dc.rights.holderCopyright 2021 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)en_US
dc.subject.courseIDPED-3903
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Psykologi: 260::Utviklingspsykologi: 265en_US
dc.subjectVDP::Social science: 200::Psychology: 260::Developmental psychology: 265en_US
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Sosiologi: 220en_US
dc.subjectVDP::Social science: 200::Sociology: 220en_US
dc.titleUtsatt skolestart - en nødvendig rettighet?en_US
dc.typeMastergradsoppgaveno
dc.typeMaster thesisen


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)
Med mindre det står noe annet, er denne innførselens lisens beskrevet som Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)