Hamsuns forhold til embetsmenn

Abstract

Denne oppgaven tar for seg Hamsuns syn på embetsmenn. I mange av Knut Hamsuns bøker finner vi et svært aggressivt syn på embetsstanden, og da særlig sørnorske embetsmenn. Oppgaven undersøker hva denne aggressiviteten skyldes, og hvordan forfatteren portretterer enkelte av gruppens representanter. Med bakgrunn i det som kommer til uttrykk i bøkene, viser oppgaven at Hamsuns embetsmannstyper preges av en kalkulerende tilskueholdning i livet, og av en overdreven selvbevissthet, noe som kunne førte til en manglende selvinnsikt, som i sin tur, ofte førte til en overlegen væremåte. Vi ser også hvordan maktbalansen preger enkelte embetsmenn i hans forfatterskap. Oppgaven tar også for seg hvordan Hamsun tok et oppgjør med de negative mytene om Nord- Norge. For mange embetsmenn (spesielt de som kom sørfra), var landsdelen en provins som på mange måter var svært forskjellig fra det mange var vant med. Det er snakk om to vidt forskjellige kulturer, og ofte ble livet der sammenliknet med det som var hjemme. Vi ser også hvordan Hamsun går til felts mot den nye tid som Norge var på vei inn i, og hvordan han svinger pisken over alt som representerer eller lar seg underlegge denne. Vi ser hvordan all forandring hos Hamsun er ensbetydende med fortapelse, spesielt på det sosiale området. Etter hvert som utviklingen skred fram, var det mange bondesønner som ønsket mer boklig utdannelse. Hamsun så ikke på en slik utvikling med blide øyne. Hamsuns kritikk av skolen og den boklige lærdommen, er i forfatterens verden en medvirkende årsak til at ungdommen fjerner seg fra naturen, det som ifølge Hamsun var det opprinnelige, det ekte liv.