Autobiografiske berøringsøyeblikk

Abstract

Autobiografiske berøringsøyeblikk. Denne artikkelen undersøker berøringens betydning i og potensiale for palliativ omsorg, sett i lys av dominansen i etisk og juridisk tenkning på bevisst livsopplevelse, autonomi og kognitiv samtykkekompetanse. Fire berøringsøyeblikk fra forfatterens biografi illustrerer at berøring er verdifull i ulike former for omsorg for personer som ikke i tilstrekkelig grad innfrir vilkårene som er nødvendig for bevisst livsopplevelse. De fire øyeblikkene handler om premature og nyfødte barn, «snoezelen» og sansehager for multifunksjonshemmede barn, en berøringsfattig død på institusjon og en berøringsrik hjemmedød. En kulturelt betinget hierarki som rangerer den frontale hjernebarken høyere enn den emosjonelle hjernen, og syn og hørsel høyere enn den haptiske sansen har medført at berøringsbaserte former for omsorg er i liten grad tatt i bruk i palliativ omsorg ved livets slutt.<p>

<p>Autobiographic moments of touch. This article explores the meaning and potential of touch in palliative care, viewed in light of the dominance in ethical and legal thinking of conscious life experience, autonomy and cognitive competence to consent. Four moments of touch from the author’s biography illustrate that touch is valuable in various forms om care for persons who do not in sufficient degree meet the necessary conditions for conscience life experience. The four moments pertain to premature and newborn children, «snoezelen» and multisensory gardens for multi-handicapped children, a touch deficient death in an institution and a touch rich home death. A culturally conditioned hierarchy that ranks the frontal cortex higher than the emotional brain, and sight and hearing higher that the haptic sense has caused that touch based forms of care have been implemented in palliative end-of-life care only to a small degree.