Oppfølging av lavinntektsfamilier i NAV

Abstract

I arbeidet med denne oppgaven har formålet vært å utforske hvordan oppfølgingen av lavinntektsfamilier organiserer ved lokale NAV-kontor og hvordan NAV-veiledere vektlegger egen kompetanse i denne oppfølgingen.

Målet med undersøkelsen har vært å få dybdeinformasjon og skape en forståelse av hvordan NAV-ledere og NAV-veiledere erfarer og opplever oppfølgingen som gis til lavinntektsfamilier, da med særlig fokus på organisering og anvendelse av egen kompetanse.

Undersøkelsen ble gjennomført ved bruk av kvalitativ metode, der undersøkelsen besto av semistrukturerte intervjuer med seks ulike medarbeidere fra tre forskjellige NAV-kontor i Troms og Finnmark. Forskningsmetodisk bygger studien på en hermeneutisk og fenomenologisk tilnærming.

Resultater fra undersøkelsen viser at NAV-kontorene ikke spesifikt er organisert med tanke på oppfølging av lavinntektsfamilier, oppfølgingen av denne gruppen er en av mange oppgaver som NAV-kontoret skal løse. Informantene anerkjenner lavinntektsfamilier med behov for bistand fra NAV som en utsatt og sårbar gruppe, der det er behov for helhetlig kartlegging og oppfølging. Flere av informantene er også opptatt av at barn og unge i disse familiene blir ivaretatt, og at en del av NAVs oppfølging også må være å kartlegge og ivareta barn og unges behov. Undersøkelsen konkluderer med at det for informantene med sosialfaglig kompetanse var lettere å beskrive anvendelse av egen kompetanse. For informantene uten sosialfaglig kompetanse var det mer fokus på anvendelsen av NAVs interne veiledere, rutiner og støtteverktøy.

Nøkkelord: Fattigdom, lavinntektsfamilier, NAV, sosialt arbeid, organisering, kompetanse