Kunnskapsoverføring mellom individer i organisasjoner. En utforskende litteraturstudie og case-studie av hvordan organisasjoner kan støtte overføring av kunnskap mellom individer ved rotasjon.

Abstract

Kunnskap er organisasjoners mest verdifulle ressurs, og uavhengig av organisasjoners formål er kunnskap nødvendig for å skape resultater og opprettholde effektivitet. Kunnskapsintensive organisasjoner er ekstra sårbare for neglisjering av kunnskapsstyring, og følgelig vil hyppig rotasjon av nøkkelpersonell ytterligere forverre dette. Hva skjer når arbeidstakere i kunnskapsintensive organisasjoner ikke mottar opplæring og overføring av opparbeidet kunnskap? Spørsmålet som da må stilles er tydelig: Hvordan kan organisasjoner forvalte egen kunnskap bedre og sørge for at hyppig utskifting av ansatte, likevel ikke påvirker effektivitet negativt? Studien har hatt mål om å forklare viktigheten av kunnskapsoverføring, herunder hvordan dette bør foregå – og faktisk foregår, mellom individer i viktige stillinger. I studien er det gjennomført en strukturert litteraturstudie og en kvalitativ case-studie av Forsvaret, for å belyse tematikken fra ulike sider. Forsvaret er en kunnskapsintensiv organisasjon, der særlig offiserene bytter stilling hyppig gjennom karrieren, som en del av karrieresystemet. I tillegg er Forsvaret underlagt streng kontroll med økonomi og effektivitet, samt at organisasjonen – i alt den gjør, forsøker å skape mest mulig kampkraft, av de midler som er til rådighet. Dette gjorde Forsvaret til en relevant case, for å undersøke hvordan, og om, kunnskapen forvaltes godt. Studiens funn indikerer at strategier for kunnskapsstyring er en vesentlig del av tiltaket for kunnskapsoverføring. Gjennom strategiarbeid vil rutiner og ordninger kunne forenes, slik at man høster godene av de uformelle mekanismer som eksisterer, samtidig som man finner den optimale balansen mellom de ordninger som er, og de som bør implementeres. Studien har vist at hierarkiske strukturer ikke er det mest optimale for kunnskapsoverføring, og slik sett er dette en viktig bevisstgjøring, at deling og overføring av kunnskap bør forekomme basert på gjensidighet. Det er også bevist at ledelsen bør anstrenge seg for å ha en positiv innvirkning på bruk av verktøyene for kunnskapsoverføring, og på den måten etablere gode rammer og forsterke en kultur for kunnskapsoverføring. Den totale forståelsen for hvordan kunnskapsoverføring mellom individer skjer, er utslagsgivende for organisasjoner som hyppig roterer egen arbeidsstokk. Denne studien og forskningen som er gjennomført, er et bidrag til organisasjoner med slike vilkår.