Show simple item record

dc.contributor.advisorMyrvang, Robert
dc.contributor.authorStrømsø, Ellen Jakobsson
dc.date.accessioned2022-06-24T11:28:34Z
dc.date.available2022-06-24T11:28:34Z
dc.date.issued2022-05-13
dc.description.abstractI oppgaven undersøkes hvordan vergemål kan brukes for unge voksne som mottar ettervern etter barnevernloven. Det er gjort en kvalitativ dokumentanalyse av lovforarbeid, lovverk og dokumenter fra Statens Sivilrettsforvaltning. Det er brukt hermeneutisk tilnærming i analysen, hvor forhold som kan påvirke hvordan vergemål kan brukes i ettervern er kategorisert, analysert og diskutert med utgangspunkt i teori som omhandler blant annet skjønnsutøvelse, brukermedvirkning, normalisering og styring. Det tas utgangspunkt i en sosialkonstruktivistisk forståelse av at kunnskap ikke anses som endelig, eller objektiv, men som produsert innenfor en kontekst. Implikasjoner for praksisfeltet er i fokus, og forforståelsen av vergemålsordningen som en sosialfaglig velferdsordning ligger til grunn for oppgaven. Problemstillingen som blir belyst lyder: Hvilke forhold ved vergemålsordningen knyttet til brukermedvirkning, kontinuitet og samhandling kan påvirke hvordan vergemål kan brukes i ettervern. Det diskuteres at vergemål potensielt kan brukes for å bidra til kontinuitet og med råd og veiledning for å bidra til økonomisk stabilitet. Samtidig ser det ut til at vergemålsordningen inneholder en dobbelthet både når det gjelder forståelsen av brukermedvirkning og selvbestemmelse, og i synet på vergehaver. På grunn av dette, og på grunn av stor grad av individuell skjønnsutøvelse hos vergene knyttet til selvbestemmelse og medvirkning, fremstår graden av ivaretakelse av grunnleggende sosialfaglige verdier i vergemålsordningen som tvetydig. Dette omhandler fremfor alt den underliggende muligheten for vurdering av samtykkekompetanse, og i ytterste konsekvens fratakelse av rettslig handleevne, i kombinasjon med manglende kompetansekrav til verger. Det fremkommer også at rammene for samhandling mellom ettervernet og verge er uklare, og at dette er knyttet til vergers mandat og ordningens organisering. Det kan også se ut som at vergemålsordningen ikke primært er tilpasset unge voksne som lever aktive liv.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/25563
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universiteten_US
dc.rights.accessRightsopenAccessen_US
dc.rights.holderCopyright 2022 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)en_US
dc.subject.courseIDBVE-3940
dc.subjectvergemålen_US
dc.subjectvergehaveren_US
dc.subjectvergeen_US
dc.subjectvergemålsordningen_US
dc.subjectvergeordningen_US
dc.subjectselvbestemmelseen_US
dc.subjectsamtykkeen_US
dc.subjectbrukermedvirkningen_US
dc.subjectautonomien_US
dc.subjectmakten_US
dc.subjectnormaliseringen_US
dc.subjectstyringen_US
dc.subjectøkonomien_US
dc.subjectettervernen_US
dc.subjectovergangen_US
dc.subjectkontinuiteten_US
dc.subjectsamhandlingen_US
dc.subjectbarnevernen_US
dc.subjectsosialfagligen_US
dc.subjectvelferden_US
dc.subjectvelferdsordningen_US
dc.subjectskjønnen_US
dc.subjectskjønnsutøvelseen_US
dc.subjectprofesjonen_US
dc.subjectprofesjonaliseringen_US
dc.subjectsamarbeiden_US
dc.subjectkompetanseen_US
dc.titleBruk av vergemål i ettervern? Brukermedvirkning, kontinuitet og samhandling: forhold ved vergemålsordningen som kan påvirke hvordan vergemål kan brukes i ettervernen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.typeMastergradsoppgaveen_US


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)