Matsvinn: ambivalente studenter. En kvalitativ sosiologisk studie av studenters holdninger og handlinger knyttet til matsvinn

Abstract

Denne masteroppgaven handler om studenter og deres forhold til kasting av mat. I forbrukersamfunnet kastes det store mengder spiselig mat, og som en konsekvens av alt matsvinnet følger betydelige klimagassutslipp. Målet med oppgaven er derfor både å belyse enkeltindividers ansvar for å begrense sitt matsvinn, men også å se på hvordan sosiale strukturer kan virke muliggjørende og begrensende. Jeg ser på ulike praksiser som kan fremprovosere og redusere matsvinn, og undersøker hvordan ulike sosiale faktorer i studenters hverdag kan påvirke deres praksiser. Oppgavens empiri baserer seg på ti kvalitative intervjuer med fulltidsstudenter i starten av 20-årene. Problemstillingen og forskningsspørsmålene blir belyst teoretisk gjennom Bente Halkiers ambivalensbegrep, Erving Goffmans dramaturgiske samfunnssyn, samt Pierre Bourdieus habitusbegrep som utgangspunkt for analytisk tilnærming. Et av oppgavens hovedfunn er at studentene er opptatte av å framstille seg selv som miljøbevisste, og at de ønsker å unngå å kaste spiselig mat foran andre. For å framstå som troverdige aktører, blir inntrykkskontrollen en sentral sosial ferdighet som studentene må mestre. I sosiale interaksjoner forhandles kollektive verdier frem, og disse verdiene gjenspeiler ikke nødvendigvis enkeltindividets egne verdier. Studentenes økologiske habitus kan også overskride deres uttalte verdier og holdninger, noe som kan føre til at de havner i en ambivalent tilstand. Studentenes vurdering av matens verdi blir sentral for hvorvidt maten utnyttes eller ikke. Intervjuene viser at studentene hovedsakelig motiveres av økonomiske årsaker, og at billig mat i større grad kastes enn dyr mat. Maten kan også tillegges en følelsesverdi som gjør den vanskeligere å kaste. I tillegg til billig mat, tillegges delvis utnyttet mat og mat med manglende bruksområde lav verdi. Når studentene finner det ubeleilig å skulle utnytte maten med lav verdi, kan de havne i en ambivalent tilstand hvor de dras mellom å handle utfra et altruistisk eller et egoistisk ståsted. Jeg anvender Bourdieus habitusbegrep og hans forståelse av kulturell kapital til å belyse viktigheten av studentenes vaner og rutiner for mathåndtering fra oppveksten. Samtidig som at praksisene i stor grad er inkorporert i studentenes habitus, bør ikke deres individuelle og rasjonelle målsetninger overses.