Velferdsregimers påvirkning på subjektiv helse

Abstract

Velferdsregimer, spesielt de sosialdemokratiske velferdsregimene, antas å ha en positiv effekt på helse. Tidligere forskning har først og fremst fokusert på hvordan velferdsstatene kan typologiseres i ulike kategorier. Tidligere studier har i hovedsak tatt for seg hvordan individbaserte variabler påvirker forholdet mellom velferdsregimer og helse. Lite fokus har imidlertid blitt viet til hvilke andre statlige variabler som kan forklare variasjon i subjektiv helse enten med eller uten velferdsregime som forklaringsvariabel.

I denne studien er formålet å utforske om velferdsregimer har et statistisk signifikant forhold til subjektiv helse når forvaltningskvalitet og demokrati kontrolleres for i europeiske land. Studien benytter flernivåanalyse av tverrsnittsdata for å kunne operere med den hierarkiske datastrukturen forskningsspørsmålet stiller. Resultatene indikerer at subjektiv helse verken påvirkes av velferdsregime, forvaltningskvalitet eller demokrati. Derimot er kontrollvariablene kjønn, alder og utdanning klart statistiske signifikante. Dette kan forklares ved at subjektiv helse i all hovedsak må forklares på nivå 1 som følge av en intraklassekorrelasjon som tilskriver 5% forklart varians til nivå 2.

Tidligere forskning viser til utfordringer i form av å finne tydelige mønstre som tyder på at velferdsregimer påvirker subjektiv helse. Da funnene er utydelige, støtter resultatene i denne studien forskningen som argumenterer for at velferdsregimer ikke påvirker helse. Studien gjennomfører en teoretisk og metodisk diskusjon som potensielt kan forklare hvorfor resultatene opptrer som de gjør.