Å sprite, eller ikke sprite? En mikrososiologisk observasjonsstudie av smittevernsrutiner i det offentlige rom.

Abstract

Temaet for denne masteroppgaven er smittevernshåndtering i mikrososiale situasjoner i det offentlige rom ved en helseinstitusjon. Problemstillingen oppgaven ønsker å besvare er «Hvilke uformelle mikrososiale mekanismer påvirker om individer følger opp smitteverntiltakene ved en helseinstitusjon?» Problemstillingen er konkretisert tre forskningsspørsmål for å finne ut hva som skjer i denne situasjonen, hvordan sosiale mekanismer i forbindelse med smittevernshåndtering kommer til syne, og hvorfor noen velger å benytte seg av håndspit, mens andre velger å ikke benytte seg av håndsprit. For å kunne tilnærme meg et svar på problemstillingen har jeg gjennomført ikke-deltagende, skult, strukturert observasjon. For å analysere de empiriske funnene benyttes et mikrososiologisk teoretisk rammeverk. Teorier som Goffmans mikrointeraksjonistiske perspektiv, og teorien om rasjonelle valg står sentralt. Analysen viser at det foreligger ulike situasjonsdefinisjoner, hvor aktørene tar i bruk ulike mekanismer for å gjennomføre den sosiale situasjonen de står ovenfor. Her kommer faktorer som håndtering av medbrakte objekter, kø, handlingsmønster, grupperelasjon og reparasjonsarbeid til syne. Menneskene bruker ulike mekanismer for å gjennomføre situasjonen i forbindelse med om de benytter seg av håndsprit, eller ikke. Hovedfunnet er at det foreligger to ulike situasjonsdefinisjoner hvor det er flere sosiale faktorer og mekanismer som spiller inn på om individer velger å benytte seg av håndsprit eller ikke, og på hvilken måte disse kommer til syne. Jeg har utviklet en teoretisk modell som går ut på at aktøren kommer inn i bygget, observerer situasjonen i inngangspartiet og for en oppfattelse om situasjonsdefinisjonen. Deretter benytter de ulike sosiale mekanismer for å gjennomføre situasjonen ettersom hvorvidt de oppfatter om situasjonen tilsier at det er sosialt akseptert å være gratispassasjer, eller ikke.