dc.contributor.advisor | Hansen, Monica Nymoen | |
dc.contributor.author | Johannessen, Iris Albrigtsen | |
dc.date.accessioned | 2022-08-10T09:37:36Z | |
dc.date.available | 2022-08-10T09:37:36Z | |
dc.date.issued | 2022-05-11 | en |
dc.description.abstract | I Kunnskapsløftet 2020 (LK20) sin overordnede del, verdier og prinsipper for grunnopplæringen under profesjonsfellesskap og skoleutvikling, beskriver for første gang en norsk læreplan hvordan profesjonsfelleskapet i skolen skal vektlegges. Basert på egne erfaringer fra min bakgrunn som lærer og lærerspesialiststudent ved UIT, har interessen og nysgjerrigheten på profesjonsutvikling i skolen og lærere som ønsker å lære, blitt forsterket og vært avgjørende for valg av tema til masteroppgaven Fra teori til utvikling av undervisningspraksiser. Denne oppgaven er en komparativ eksperimentell casestudie av tre læreres profesjonsutvikling gjennom MAM, med fokus på spenninger som oppstår i aksjonsfeltet. Forskningsspørsmålet for masteroppgaven er: Hvilken utvikling kan identifiseres i lærerens bruk av samtaletrekk gjennom en MAM-syklus, og hvilke spenninger oppstår i MAM-syklusen når lærere skal ta i bruk samtaletrekkene? Til første del av forskningsspørsmålet, presenterer jeg teori på pedagogisk fagkunnskap og forskningsbasert utvikling av undervisning. Lærerens rolle i den matematiske samtalen blir videre fremstilt i en teoretisk modell for lærer- og elevinteraksjoner, som er hentet fra rammeverkene til Kazemi og Hintz (2019), Chapin mfl. (2009) og Drageset (2014). Den teoretiske modellen har blitt brukt til bearbeiding og analyse av studiens empiri, bestående av transkriberte lyd- og videoopptak av seks undervisningstimer før og etter gjennomføring av MAM-syklusen. Til den andre delen av forskningsspørsmålet, presenterer jeg teori på hvilke muligheter og avgrensninger som spiller inn på informantenes utviklingsprosess i MAM-syklusen og bruk av samtaletrekk. Dette med utgangspunkt i Valsiner (1997) sin soneteori, som jeg knytter opp mot Røsselands (2019) tolkninger av spenninger som kan oppstå i aksjonsfeltet til MAM-syklusen. Teorien har blitt brukt til bearbeiding og analyse av studiens empiri bestående av transkriberte lyd- og videoopptak fra informantenes samarbeidsøkter i MAM-syklusen. Funn i datamaterialet indikerer hvordan informantene tilegner seg ny teori, som kan bidra til videreutvikling av undervisningspraksisen. | en_US |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/26051 | |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | UiT Norges arktiske universitet | no |
dc.publisher | UiT The Arctic University of Norway | en |
dc.rights.holder | Copyright 2022 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0) | en_US |
dc.subject.courseID | LER-3903 | |
dc.title | Fra teori til utvikling av undervisningspraksis | en_US |
dc.type | Mastergradsoppgave | no |
dc.type | Master thesis | en |