Barn med sosiale medier. Digitaliserte fellesskap i en nordnorsk femteklasse

Abstract

Med et antropologisk blikk på barns egne perspektiver undersøker denne masteroppgaven hvordan barn i femteklasse i en nordnorsk bygd forholder seg til bruken av mobiltelefon og sosiale medier, og hvordan det påvirker deres sosiale relasjoner. Masteroppgaven skriver seg inn i et krysningsfelt mellom antropologiske studier av sosiale medier og barndomsforskning. Studien bygger på fokusgrupper og individuelle intervjuer, supplert med deltakende observasjon, og i oppgaven drøftes epistemologiske, metodiske og etiske spørsmål knyttet til studier av barn. Det argumenteres for at introduksjonen til sosiale medier representerer en ny periode i barndommen, hvor barna selv ser seg i en fase hvor de befinner seg mellom «små barn» og «ungdommer». Samtidig utgjør sosiale medier også et nytt rom i barndommen - et online rom for digital sosialitet, hvor barna har mulighet til å være i lag, på tross av fysiske avstander i bygdelivet. Ved å se på barns bruk av sosiale medier som lek vises det hvilken rolle sosiale medier spiller i barndommen. Barnas bruk av sosiale medier erstatter ikke «vanlig» offline samvær, men fungerer først og fremst som en forsterkelse av lokale sosiale relasjoner og fellesskap de allerede inngår i. I dette foregår det ulike grader av inklusjon og eksklusjon. Oppgaven drøfter også hvordan temaene kjønn og risikohåndtering spiller en rolle i barnas online fellesskap. Et sentralt funn i studien er at det finnes en diskrepans mellom barns mangefasetterte praksis med sosiale medier og voksenverdenens unyanserte diskurs. Dette er en av flere maktstrukturer som barn med sosiale medier må navigere i.