Hvordan påvirkes elever og lærere av variert undervisning i naturfag? En kvalitativ studie av variert undervisning i naturfag på ungdomstrinnet

Abstract

Flere trekker frem variert undervisning som et godt virkemiddel for å tilpasse opplæringen i klasserommet. Elever sier at de ønsker en mer variert undervisning, og at de tror dette kan gi økt motivasjon for å gå på skolen. Gjennom litteratursøk fant vi lite om hva variert undervisning er og hvordan det brukes i naturfag. Dette gjorde oss mer nysgjerrig på hvordan naturfagundervisningen på ungdomstrinnet varieres. I undervisning med variasjoner er overgangene en naturlig følge. Det er viktig at overgangene er effektive slik at man får mest ut av læringsaktiviteten. Vi bestemte oss derfor for å legge fokuset vårt på overganger i naturfagundervisning. Vi har gjennom vår kvalitative forskning analysert videodata av naturfagundervisning fra fem ulike klasser på ungdomstrinnet. Vi startet analyseprosessen med å grovt analysere video fra oversiktskamera. Dette ga oss et innblikk i hvordan de ulike klassene hadde organisert undervisningen sin. Deretter detaljanalyserte vi hodekameravideoene på to ulike måter. Først ved bruk av et analyseverktøy for faglig engasjement. Og så brukte vi induktiv analyse som legger til rette for en mer åpen tilnærming til datamaterialet. Dette ga oss muligheten til å fylle noe av gapet i litteraturen. Gjennom analyse og diskusjon av resultat og litteratur, har vi funnet ut følgende: Det skilte seg ut tre årsaker som gjorde at lærerne i vår studie varierte undervisningen i naturfag. Årsak en er at lærere varierer når det er mye uro og ikke-faglig aktivitet i elevgruppa. Den andre årsaken er at lærere varierer på bakgrunn av responsen fra elevene. Og den siste årsaken er at lærere følger en fastsatt undervisningsplan og varierer ut fra den. Vi har også sett at utydelige beskjeder og manglede ressurser skaper overganger preget av uro og mye ikke-faglig aktivitet. Til slutt har vi funnet ut at hva som er den kommende aktiviteten påvirker overgangens lengde. Individuell oppgaver og praktiske aktiviteter forlenger ofte overgangene, mens overgangen til klasseromsamtaler er korte og effektive.