Det matematiske klasserommet - Et sted elevene ser læreren jobbe, eller et sted for aktiv deltakelse?

Abstract

I denne masteroppgaven har jeg satt fokus på hva som kjennetegner en lærers interaksjoner i matematikk, og hvordan læreren begrunner bruken av disse. Formålet med studien har vært å undersøke hva en lærer sier og gjør for å fremme matematiske samtaler i helklassediskusjoner. Jeg ønsker å få en dypere innsikt i lærerens grep i samtalene, og hvordan læreren selv begrunner bruken av dem. Oppgavens problemstilling er: Hva kjennetegner lærerens interaksjoner i matematikk, og hvordan begrunner læreren bruken av disse?

Forskningsprosjektet er en kvalitativ enkeltcasestudie, der den valgte innsamlingsmetoden er observasjon med videoopptak og intervju med lydopptak. Utvalget mitt er én lærer som underviser i matematikk i 2.klasse. Læreren har gjennomført tre undervisningsøkter på selvbestemt måte, der tema for timene var tallforståelse, henholdsvis dobling og halvering. Dataene mine ble transkribert, kodet og sortert i et selvlaget rammeverk, med inspirasjon fra Drageset, Allern, Røsseland, Bertolini Cangemi (2022). Rammeverket består av et utvalg samtaletrekk som kan identifiseres i lærerens samtaler med elevene, og er begrunnet i den valgte teorien for oppgaven.

Resultatene fra forskningsprosjektet viser at læreren brukte samtalegrepene resonnere, gjenta, losing, forenkle og korrigere i undervisningen sin. Lærerens begrunnelse av bruken av grepene, viser at hun er bevisst hvordan hun ønsker at elevene skal samtale om matematikk, samt hvordan de skal lytte og lære av hverandre. Med bakgrunn i observasjonene mine, de resultatene jeg har kommet frem til og lærerens begrunnelse av egen undervisningspraksis, har jeg diskutert hvilke kvaliteter i den matematiske kommunikasjonen som kan identifiseres i dette klasserommet. Diskusjonen baserer seg på funn og resultat fra analysen som omhandler lærerens bruk av grepene resonnering, gjenta, losing og forenkle. Disse funnene er knyttet opp mot det Brendefur og Frykholm (2000) og Schoenfeld (2017) mener er kjennetegn på henholdsvis rik matematisk kommunikasjon og et fremragende klasserom. I tillegg trekker jeg sammenhenger mellom disse, lærerens undervisningspraksis og ønsker for det sosiomatematiske læringsmiljøet i klassen.

Diskusjonen og oppsummeringen viser til at lærere som er bevisste hva som skal til for å skape og opprettholde rik matematisk kommunikasjon i et klasserom, og som jobber bevisst mot å skape et trygt og inkluderende læringsmiljø, vil mest sannsynlig lykkes.