dc.contributor.advisor | Pedersen, Helge Christian | |
dc.contributor.author | Ulriksen, Karoline | |
dc.contributor.author | Olsen, Hanne | |
dc.date.accessioned | 2022-08-12T05:46:24Z | |
dc.date.available | 2022-08-12T05:46:24Z | |
dc.date.issued | 2022-05-16 | en |
dc.description.abstract | Sammendrag
Masteroppgaven belyser temaet kritisk tenkning i samfunnsfag, med fokus på hvordan lærere
realiserer det i klasserommet. For å få et innblikk i hvordan lærere jobber med kritisk
tenkning i klasserommet, har vi gjennomført en kvalitativ forskningsmetode. Vi gjennomførte
tre individuelle intervjuer med samfunnsfaglærere som har jobbet eller jobber med
samfunnsfag på 5-10.trinn. Ut fra svarene fra intervjuet har vi forsket på hvordan tre ulike
lærere realiserer kritisk tenkning i sin undervisning. I teorien belyser vi flere definisjoner av
kritisk tenkning, og vi ser på ulik forskning som er gjort for å finne en samlet definisjon av
begrepet. For å se det i lys av hvordan lærere realiserer og definerer kritisk tenkning har vi
sett det opp mot delphi-studien gjort av Peter. A Facione (1989). Vi har også sett på
læreplanverket og derfra koblet det opp mot John Goodlads (1979) læreplanteori.
Gjennom intervjuene fant vi ut at lærerne har en felles forståelse for kritisk tenkning, men
bruker ulike synonymer i definisjonen. De alle vet at det er stort fokus på begrepet i
overordnet del av læreplanverket, men at det nesten ikke nevnes i læreplanen i samfunnsfag.
Ofte fokuserer lærere på kompetansemålene i sitt fag i stedet for det som står i overordnet del.
Ettersom kritisk tenkning ikke står eksplisitt i kompetansemålene kan det være vanskelig å
realisere det i klasserommet bare ved å følge dem. Det som er viktig for å realisere kritisk
tenkning er å ha et trygt klasserom og å kunne se ting i en større sammenheng og se helheten i
alt en lærer. Det er også viktig å vite at for å jobbe med kritisk tenkning må en koble det opp
mot et tema. Dette kan være tema som kildekritikk, nyheter eller når en har utforskende
samtaler. Disse kan være med på å utvikle elevers kritiske tenkning | en_US |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/26149 | |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | UiT Norges arktiske universitet | no |
dc.publisher | UiT The Arctic University of Norway | en |
dc.rights.holder | Copyright 2022 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0) | en_US |
dc.subject.courseID | LER-3904 | |
dc.subject | Kritisk tenkning | en_US |
dc.subject | Kildekritikk | en_US |
dc.subject | Utforskende samtale | en_US |
dc.subject | Nyheter | en_US |
dc.title | “Det er liksom det første man tenker, kritisk tenkning = kildekritikk.” En kvalitativ undersøkelse om tre samfunnsfaglæreres forståelse av hvordan de realiserer kritisk tenkning i egen undervisning | en_US |
dc.type | Mastergradsoppgave | no |
dc.type | Master thesis | en |