Kritisk literacy i norskfaget på mellomtrinnet

Abstract

Denne masteroppgaven baserer seg på hvordan innholdet i to lærebøker i norsk for 5.trinn legger opp til å øve elevenes kompetanse i kritisk literacy. Det kritiske perspektivet er forsterket i læreplanverket LK20, og kritisk tilnærming til tekst er fremhevet som ett av kjerneelementene i læreplanen for norskfaget. Med bakgrunn i det komplekse tekstmangfoldet i samfunnet er det viktigere enn noen gang å kunne lese kritisk. Samtidig antyder flere norske studier at elevene mangler strategier for å vurdere troverdigheten og påliteligheten i tekster. Den tradisjonelle læreboka blir fremdeles mye brukt i lærerens undervisningspraksis, og spiller derfor en sentral rolle i utviklingen av elevenes tekstkompetanse. Lærebokforfatterne har stor frihet til å utforme innholdet i lærebøkene etter egne vurderinger. Som følge av det kan det i et lærerperspektiv være hensiktsmessig å ha en kritisk tilnærming til læreboka, for å undersøke om den gjenspeiler kompetansen som fremheves i læreplanen.

Problemstillingen for masteroppgaven er: På hvilke måter kommer kritisk literacy til syne i to ulike lærebøker for norskfaget på 5. trinn etter LK20?

For å besvare problemstillingen har jeg brukt en kvalitativ innholdsanalyse med en hermeneutisk tilnærming. Datamaterialet består av lærebøkene Norsk 5 og Salto 5 for 5.trinn. I presentasjon av analysen blir det trukket fram utvalgte eksempler på tekster og oppgaver fra datamaterialet, som videre diskuteres med bakgrunn i relevant teori om kritisk literacy.

Analysen viser at kritisk literacy i begge lærebøkene kommer til syne i lærestoffet som tematiserer kildekritikk. Elevene blir gitt tilgang på lesemåter og analytiske spørsmål for å vurdere tekster på internett. Det er imidlertid ulikt hvordan lærebøkene følger opp den kildekritiske tilnærmingen i det videre innholdet som presenteres. Kunnskapsformidlingen om lesestrategier i bøkene gir elevene tilgang på lesemåter for å ha anledning til å undersøke, forstå og tolke tekster av ulike sjangre, men det er varierende hvordan det å lese kritisk inkluderes i denne forbindelse. Den kritiske lesemåten blir nevnt direkte i enkelte tekst- og oppgaveutvalg i Norsk 5, mens dette lærestoffet kunne vært mer synliggjort i Salto 5.

Mitt bidrag til forskningsfeltet er at det fortsatt er varierende hvordan lærebøkene ivaretar kjerneelementet om kritisk tilnærming til tekster i norskfaget. Det kunne med fordel vært egne kompetansemål i faget som direkte fremhever det å lese kritisk, slik at kompetansen kritisk literacy kunne blitt viet et større fokus i undervisningen på alle trinn.