Show simple item record

dc.contributor.authorOlsen, Torjer Andreas
dc.contributor.authorEvju, Kristin
dc.date.accessioned2022-08-22T07:51:45Z
dc.date.available2022-08-22T07:51:45Z
dc.date.issued2022
dc.description.abstractGjennom Kunnskapsløftet 2020 (LK2020) er urfolk og nasjonale minoriteter blitt løfta som temaområde i skolen. I dette kapittelet ser vi på hvilken plass samene og de nasjonale minoritetene har i overordna del og i samfunnsfaglæreplanen, og diskuterer hva dette har å si for undervisninga i samfunnsfag. Kapittelet har to hoveddeler. For det første undersøker vi læreplanen ut fra hva den sier om samene som urfolk og de nasjonale minoritetene. Et viktig poeng her er å se og vise sammenhengene mellom de ulike delene av læreplanen, fra overordna del og til de forskjellige nivåene (relevans, kjerneelementer, tverrfaglige tema og kompetansemål) av læreplanen i samfunnsfag. Denne første delen er deskriptiv/analytisk og søker å kartlegge og forstå læreplanens bakgrunn og innhold. Ut fra denne gjennomgangen diskuterer vi hva det vil si å integrere urfolks- og minoritetsrelaterte tema i skolen. Til dette ligger tilknytninga til de tverrgående temaene og særlig til demokrati og medborgerskap. Denne delen er analytisk og preskriptiv i den forstand at vi beveger oss i retning av å komme med anbefalinger basert på det vi finner i analysen.<p> <p>Norge som stat er bygd på territoriet til to folk, samene og nordmenn. Fra 1990 har samene vært anerkjent som urfolk i Norge. Dette er uttrykt i lovverk og internasjonale avtaler. De fem nasjonale minoritetene, anerkjent som sådan sia 1999, har en annen status enn samene, men nevnes også spesifikt i læreplanen. Lover og rettigheter er én ting. Når det gjelder både samene og de nasjonale minoritetene i samfunn, familier og enkeltes liv, handler det også om språk, tilhørighet og noen ganger utenforskap. Skolens arbeid beveger seg dermed i et område med mange spenninger og muligheter.<p> <p>Som teoretisk grep vil vi anvende Sara Ahmeds (2000) begreper om strange encounters, fremmede møter, for å forstå hvordan samer og minoriteter i en norsk sammenheng er blitt «de andre» og «de fremmede», og hva dette har å si for implementeringa av læreplanene. I tillegg vil vi se til Martin Nakatas (2007) begrep det kulturelle grensesnittet, som tar utgangspunkt i at skillet mellom ulike folk eller folkegrupper ikke er vanntett, men heller kan karakteriseres som et grensesnitt med en rekke posisjoner tilgjengelig. Både for samene og for de nasjonale minoritetene kan relasjonene til majoritetssamfunnet karakteriseres som et kulturelt grensesnitt.en_US
dc.identifier.citationOlsen TA, Evju K: Urfolk og nasjonale minoriteter som tema i samfunnsfag. In: Børhaug K, Hunnes OR, Samnøy Å. Nye spadestikk i samfunnsfagdidaktikken, 2022. Fagbokforlaget p. 267-286en_US
dc.identifier.cristinIDFRIDAID 2023132
dc.identifier.isbn9788245037913
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/26297
dc.language.isonoben_US
dc.publisherFagbokforlageten_US
dc.relation.projectIDNorges forskningsråd: 270642en_US
dc.rights.accessRightsopenAccessen_US
dc.rights.holderCopyright 2022 The Author(s)en_US
dc.titleUrfolk og nasjonale minoriteter som tema i samfunnsfagen_US
dc.type.versionsubmittedVersionen_US
dc.typeChapteren_US
dc.typeBokkapittelen_US


File(s) in this item

Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record