dc.description.abstract | Sammendrag
Når gruppen din begår en handling som du ser på som moralsk feil, kan du enten ta eierskap av det moralske nederlaget og beklage, aktivt prøve å gjemme bevis og unngå tema, eller ikke gjøre noe som helst. Vi replikerte studier på gruppe-basert skam som skiller skam inn i to forskjellige emosjonskalaer, rykte skam og moralsk skam. En konfirmatorisk faktoranalyse viste at gruppe-basert skam var best operasjonalisert som to separate emosjonskalaer, istedenfor en omnibus skam skala. Vi undersøkte også tre relevante variabler som kan påvirke motivasjon for individer til å handle prososialt (for eksempel å signere en begjæring), når gruppen din har begått en moralsk overtredelse: (1) gruppe-basert moralsk skam, (2) moralske overbevisninger, og (3) moralsk mot. Spesifikt er det et kunnskaps gap når det kommer til moralsk mot og dens plass i studier om kollektive handlinger. Vi brukte strukturell ligningsmodellering og testet vår modell (N = 269), men den konvergerte ikke. Resultater fra en alternativ modell, med god egnethet, basert på teori, viste at sterke moralske overbevisninger betydelig predikerte moralsk skam og moralsk mot. Og både moralsk skam og moralsk mot betydelig predikerte restitusjon til tross for en opplevd motstand fra gruppen sin. Resultatene støtter ideen om at når sterke moralske overbevisninger blir brutt vil individer være motivert til å handle prososialt gjennom moralsk skam og moralsk mot. Teoretiske implikasjoner, begrensninger, og praktiske implikasjoner for varsling-intervensjoner blir diskutert.
Nøkkelord: Moralsk skam, rykte skam, moralske overbevisninger, moralsk mot, restitusjon, motstand fra sin egen gruppe | en_US |