dc.description.abstract | Organisatorisk resiliens er et fagområde med stor akademisk interesse, dog er det
fortsatt stor usikkerhet og lite konsensus om hva resiliens er og hvordan det er sammensatt.
Det mangler empirisk forskning og et felles analytisk rammeverk til hvordan organisasjoner
kan utvikle resiliens. Denne oppgaven er mitt bidrag til fagfeltet, hvor jeg går i dybden på
hvordan utvalgte kommuner kan bygge en resilient beredskap i møte med fremtidige
konsekvenser av klimaendringer. Derfor er følgende problemstilling utarbeidet; «Hvilke
mekanismer har kommuner for å bygge en resilient beredskap for å håndtere fremtidige
konsekvenser av klimaendringene?». For å besvare problemstillingen har jeg formulert tre forskningsspørsmål som er strukturert etter tre evner (identifikasjon, observasjon og forberedelse) Duchek (2020) mener
er avgjørende i forebyggende arbeid. Oppgaven er gjennomført som en kvalitativ case- studie,
med semistrukturerte intervju av personer fra fire utvalgte kommuner, samt Statsforvalter og
NVE. Det blir også benyttet offentlige kilder, samt interne og eksterne dokumenter.
Resiliens er en grunnleggende organisatorisk evne som gjør kommunene mer forberedt
på fremtidige konsekvenser av klimaendringene. Ved å identifisere, observere og forberede
seg mot fremtidige konsekvenser av klimaendringene vil kommunene være i stand til å
oppdage kritiske utviklinger og potensielle trusler innenfor kommunen, og bygge en resilient
beredskap. ROS-analyser er kommunes viktigste mekanisme for å identifisere fremtidige
konsekvenser av klimaendringene. Tilsyn og systemrevisjon er en metode for observasjon, og
er viktige verktøy for kommunene i å etterleve krav i lover og forskrifter i kommunal
beredskapsplikt, med oppdaterte ROS-analyser og beredskapsplaner. Beredskapsarbeidet i
kommunene avhenger i stor grav av personlig engasjement fra beredskapsansvarlig.
Norge er fremtredende innen forskning og kunnskap om klimatilpasning og fremtidige
klimaendringer, men det virker til å mangle intensiver på å få denne kunnskapen ned på lokalt
nivå. Manglende ressurser og kunnskap gjør det vanskelig for kommunene å ta hånd om
pådriverrollen. Det er behov for tilføring av ressurser, ikke økonomiske i første rekke, men i
hovedsak personell med kompetanse rundt klimatilpasning. Funnene i denne oppgaven samsvarer i stor grad med tidligere forskning. Konsekvensene av fremtidige klimaendringer vil få betydning for arbeidet med
samfunnssikkerhet i kommunene. Kommunene som evner å bygge organisatoriske evner og
prosesser vil være bedre rustet til å møte fremtidens utfordringer enn andre kommuner. | en_US |