dc.contributor.advisor | Oramah, Chinwe Philomina | |
dc.contributor.author | Figenschow, Mie Vevik | |
dc.date.accessioned | 2022-09-02T04:22:52Z | |
dc.date.available | 2022-09-02T04:22:52Z | |
dc.date.issued | 2022-05-31 | en |
dc.description.abstract | Det siste tiåret har Norges samfunn vært rammet av to store katastrofer som har blitt håndtert på ulike måter, 22. Juli 2011 og Gjerdrum 2020. Førstnevnte ble kritisert for dårlig risikoerkjennelse og ansvarsfraskrivelse som resulterte i en defensiv krisehåndtering. På den andre siden ble risikoerkjennelse ansett som en suksessfaktor som førte til en offensiv krisehåndtering ved Gjerdrum 2020. Denne studien har som formål og undersøke hva som kan betraktes som god risikoerkjennelse, og stiller følgende spørsmål; «Hvordan bidrar risikoerkjennelse til en bedre krisehåndtering?».
For å besvare problemstillingen er studien innenfor teori som omfatter situasjonspsykologi. Det omfatter krise- og beredskapsteori, risikopersepsjon og beslutningstaking. Det er gjennomført kvantitativ spørreundersøkelse og kvalitative dybdeintervju, for å skape en forståelse for hvordan innsatsledere i politiet og brann- og redningstjenesten, erkjenne risiko og tar beslutninger i kriser.
Funnene viser at en av de vanskeligste situasjonene innsatsledere kan stå ovenfor, er situasjoner som innebærer høy risiko og stor redningsgevinst. Innsatsledere setter sikkerheten til innsatspersonellet høyt og utsetter de ikke for unødvendig risiko. Følgelig viser funnene at det er flere faktorer som påvirker hvordan innsatsledere erkjenner risiko. Strukturelle forhold som plan- og regelverk, utdanning, øvelser og erfaring. I tillegg til subjektive oppfatninger av risiko. Følgelig tar innsatsledere beslutninger på bakgrunn av RPD-modellen innenfor NDM-teorien, og store deler av beslutningene blir tatt basert på intuisjon og magefølelsen. Intuisjon og magefølelsen viser seg å bygge på tidligere erfaringer. Det viser seg at risikoerkjennelse kan betraktes som et resultat av risikovurdering og risikoforståelse, hvor risikoerkjennelsen er bindeleddet til beslutningstaking. Det er summen av de strukturelle forholdene som påvirker risikoerkjennelsen og beslutningstakingen til innsatsledere i den spisse enden. | en_US |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/26540 | |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | UiT Norges arktiske universitet | no |
dc.publisher | UiT The Arctic University of Norway | en |
dc.rights.holder | Copyright 2022 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0) | en_US |
dc.subject.courseID | SVF-3920 | |
dc.subject | Samfunnssikkerhet | en_US |
dc.subject | Nautralistic decision-making | en_US |
dc.subject | Risikovurdering | en_US |
dc.subject | Risikoforståelse | en_US |
dc.subject | Risikoerkjennelse | en_US |
dc.subject | Beslutningstaking | en_US |
dc.subject | Risiko | en_US |
dc.subject | Risikovillighet | en_US |
dc.subject | Tapsaversjon | en_US |
dc.title | Risikoerkjennelse i politiet og brann- og redningstjenesten | en_US |
dc.type | Master thesis | en |
dc.type | Mastergradsoppgave | no |