Show simple item record

dc.contributor.advisorEliokwu-Prochotska, Jana
dc.contributor.authorHuurnink, Mona Røksund
dc.date.accessioned2022-09-05T07:38:53Z
dc.date.available2022-09-05T07:38:53Z
dc.date.issued2022-05-31
dc.description.abstractPolitiet skal være samfunnets beskytter og sørge for at ulike samfunnsinteresser ivaretas og beskyttes ved angrep mot den norske stat, person eller egen organisasjon. Politistyrkene i seg selv er ansett som kritiske for å ivareta disse interessene og kunne yte hjelp til publikum ved faresituasjoner. I samarbeid med politiets operasjonssentral skal de ivareta den operative styringen av politiets innsats. Politibygget i seg selv er ikke en verdi man behøver å beskytte, men snarere informasjonen og menneskene den holder på. Som skissert i oppgaven er det redegjort og drøftet for faktorer som nærpolitireformen, politiets sivile preg, beliggenhet, responstid samt ledelse og utdanning. Dette er faktorer som har kommet til syne gjennom intervju av beredskapsplanleggere i ulike politidistrikt og dokumentanalyse av tre dokumenter. Faktorene er avgjørende for hvilken respons og beredskap politiet kan stille med ovenfor seg selv, og om de er i stand til å håndtere tilsiktede uønskede handlinger som har til hensikt å lamme politiets innsats. Videre er det drøftet og analysert de ulike truslene det norske samfunn, politiet og politibygg kan stå ovenfor fra ulike trossamfunn. Målet var at en risikoanalyse av risikovurderingen som er gjort ved hjelp av trefaktormodellen i denne oppgaven, skulle kunne besvare følgende problemstilling. Hvilke faktorer er avgjørende for sikkerhet ved norske politistasjoner? Eksempler fra både bomben utenfor Regjeringskvartalet i Oslo 22.juli 2011 og NOKAS-ranet i 2004 i Stavanger, viser at bruk av bilbomber eller større kjøretøy fungerte godt som en distraksjon, kaotisk tilstand, oppsluking av politiets kapasitet og deres utrykningsevne. Her ser vi at det ikke er utenkelig at denne formen for angrep kan bli mer aktuelt i fremtiden og er noe politiet må ta hensyn til ved innføring av sikringstiltak og plassering av nye politibygg i fremtiden. Fokus på kompetanseheving innenfor sikkerhetsfagfeltet i samråd med PHS fremstår også som prekært for å produsere egne ressurser som kan ivareta og fokusere på sikkerhetstiltakene som blir iverksatt. Sikkerhetskultur et lederansvar og noe som også må være godt forankret i toppen av hierarkiet gjennom politiet, POD og justis- og beredskapsdepartementet.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/26616
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universiteten_US
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen_US
dc.rights.accessRightsopenAccessen_US
dc.rights.holderCopyright 2022 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)en_US
dc.subject.courseIDSVF-3920
dc.subjectSVF-3920en_US
dc.titleEn systemkritisk risikoanalyse av tilsiktede uønskede handlinger mot norske politibyggen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.typeMastergradsoppgaveen_US


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)