Reglene om generalforsamling i de norske aksjelovene sammenlignet med de nye reglene i den nye danske selskapsloven : har vi noe å lære av danskene?

Abstract

Avhandlingen er skrevet på selskapsrettens område. Den inneholder en komparativ fremstilling av reglene om generalforsamling i de norske aksjelovene og den nye danske selskabsloven. Som det fremgår av forrige setning vil regler om både aksje- og allmennaksjeselskap bli behandlet. Sammenligningen er gjort med tanke på om de norske lovene på dette området er modne for revisjon. Oppgavens formål innebærer at den har et tilsnitt av rettspolitikk og de lege ferenda-betraktninger.

Innledningsvis forsøker jeg å fremstille tema, bakgrunnen for dette og metoden helt overflatisk. Deretter gir jeg en kort beskrivelse av hvilke selskapsorganer de aktuelle selskapstypene kan og skal ha. Generalforsamlingen og selskapets ledelse behandles i denne sammenheng nor grundigere enn de øvrige organer.

Avhandlingens hoveddel inneholder en gjennomgang av de regler i den danske selskabsloven som innfører noe nytt. Behandlingen omfatter regler om brevstemming, registreringsdato, retten til å møte ved fullmektig, regler om innkalling til generalforsamling, dagsorden og forslagsrett, regler om revisor, generalforsamlingsspråk, dirigentens (tilsvarer den norske møteleder) rolle under generalforsamlingen og til sist reglene om aksjer med stemmerettsbegrensninger. Systematikken er gjennomgående slik at jeg først har gitt en fremstilling av både de tidligere, og de nye danske reglene. Herunder har jeg også forsøkt å si noe om den danske lovgivers motiv for innføringen av de nye reglene.

Deretter følger en gjennomgang av gjeldende norsk rett. Denne delen har ved flere anledninger blitt todelt, ettersom reglene for de to selskapstypene (aksje- og allmennaksjeselskaper) ikke er sammenfallende. Også i forhold til de hensyn som gjør seg gjeldende vil det være forskjeller mellom de to selskapstypene. Jeg har på bakgrunn av de hensyn og de praktiske behov som foreligger, forsøkt å drøfte hvorvidt den norske regulering burde endres slik at den sammenfaller med selskabslovens regler. I enkelte tilfeller finnes det tilsvarende regler i dansk og norsk rett, men slik at selskapet i Danmark er gitt en adgang til X i loven, mens en slik adgang etter norsk rett må bestemmes i selskapets vedtekter. I disse tilfellene har jeg forsøkt å vurdere hvorvidt en slik adgang burde følge direkte av loven, også for norske selskaper. Denne spørsmålsstillingen oppstår særlig i forhold til allmennaksjeselskapene.

Konklusjonene på om loven burde endres kan ikke beskrives med en rød tråd. Det er ikke slik at det i alle tilfelle er behov for endring av norsk rett. I en del tilfelle, blant annet i forhold til språkregler og regler om stemmerettsløse aksjer, mener jeg den danske selskabsloven inneholder en mer fornuftig regulering enn gjeldende norsk rett, og følgelig at de norsk gjeldende rett bør revurderes.

Til sist i avhandlingen gis en kort oppsummering på bakgrunn av konklusjonene på de ulike drøftelsene. Jeg tar her stilling til om det er behov for en revisjon av aksjelovenes regler om generalforsamling.