Hverdagsrasisme i Norge: en analyse av hverdagsrasismens konsekvenser

Abstract

Avhandlingen tar for seg utøvelse og opplevelse av hverdagsrasisme i Norge basert på empiriske data som er samlet inn ved hjelp av ulike former for kvalitativ metode. Hverdagsrasisme blir definert for å ha lav alvorlighetsgrad, ettersom utøvelsesformen er mild og ofte uten negative intensjoner. Det sies at hverdagsrasisme ofte er usynlig for de som ikke rammes av den. Problemstillingen i oppgaven undersøker de ulike delene av samfunnslivet hvor hverdagsrasisme utspiller seg, i tillegg til de underliggende tankeprosessene som ytringer og holdninger kan tenkes å forankre seg i. Dette analyseres i lys av empiriske data fra feltarbeid gjort i ulike deler av det hverdagslige samfunnslivet i Norge gjennom ett helt år. Hovedfokus vil være på betydningen av meningsbærende ord og uttrykk i dagligtalen som brukes til å avgrense individer fra hverandre, og på hvilken måte dette får konsekvenser på et strukturelt nivå. I avhandlingen argumenterer jeg for at negative stereotypier opprettholdes og reproduseres gjennom ord og uttrykk som ytres på en skjult arena, som er usynlig for de den er rettet mot. Hverdagsrasisme er dermed ikke så ufarlig som den defineres for å være.