Show simple item record

dc.contributor.advisorÅse Mette, Johansen
dc.contributor.authorLockertsen, Marit
dc.date.accessioned2022-10-11T06:22:31Z
dc.date.available2022-10-11T06:22:31Z
dc.date.issued2022-05-16
dc.description.abstractI dette mastergradsprosjektet har jeg undersøkt hvilket forhold ulike aldersgrupper har til dialektendring i lys av bruken av nektingsadverbet. For å besvare problemstillingen, har jeg i tillegg formulert tre konkrete forskningsspørsmål. Informantene i denne studien består av 12 språkbrukere fra Tromsø. seks av dem er elever i alderen 17-18 år fra en videregående skole i Tromsø, der tre av dem er jenter og tre er gutter. De resterende seks er tromsøværinger mellom 50-65 år. Her er også halvparten av hvert kjønn. Det første forskningsspørsmålet tar for seg aldersvariasjonen blant eldre og yngre talere fra Tromsø i bruken av nektingsadverbet. Mine funn tilsier at eldre oftere benytter ikkje, mens yngre talere benytter ikke i større grad. Det neste forskningsspørsmålet omhandler kjønnsvariabelen. I den yngre aldersgruppen finner jeg tydelige forskjeller: jentene benytter konsekvent ikke, mens guttene varierer mellom variantene. I den eldre aldersgruppen finner jeg tilsvarende funn. Da er mennene som kun benytter ikkje-varianten, mens damene varierer. Det siste forskningsspørsmålet omhandler informantene sine oppfatninger om Tromsø-dialekten i endring: Hvilke oppfatninger har de ulike aldersgruppene til endring i dialekten? Blant informantutvalget mitt finner man ulik bevissthet til dialektendringen. Jentegruppen fra videregående oppfatter ikke at Tromsø-dialekten er i en endringsprosess. De kommenterer at det norske språket blir påvirket av det engelske, men mener generelt at Tromsø-dialekten ikke blir påvirket av andre talemålsvarianter. Guttene fra videregående viser i større grad språklig bevissthet da de har en oppfatning om at Tromsø-dialekten er i endring. De påpeker blant annet økt mobilitet og engelsk som forklaringer. Alle informantene i den eldre aldersgruppen oppfatter også en endringsprosess i Tromsø-dialekten.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/27016
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universiteten_US
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen_US
dc.rights.accessRightsopenAccessen_US
dc.rights.holderCopyright 2022 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)en_US
dc.subject.courseIDNOR-3982
dc.subjectVDP::Humaniora: 000::Språkvitenskapelige fag: 010::Nordiske språk: 018en_US
dc.subjectVDP::Humanities: 000::Linguistics: 010::Nordic languages: 018en_US
dc.subjectHoldningeren_US
dc.subjectDialekten_US
dc.subjectKjønnsvariabelen_US
dc.subjectAldersvariabelen_US
dc.title«Tromsødialekta e jo som den godteposen – Godt og blandet!» En studie om hvilket forhold ulike aldersgrupper har til dialektendring i lys av bruken av nektingsadverbeten_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.typeMastergradsoppgaveen_US


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)