«Tromsødialekta e jo som den godteposen – Godt og blandet!» En studie om hvilket forhold ulike aldersgrupper har til dialektendring i lys av bruken av nektingsadverbet

Abstract

I dette mastergradsprosjektet har jeg undersøkt hvilket forhold ulike aldersgrupper har til dialektendring i lys av bruken av nektingsadverbet. For å besvare problemstillingen, har jeg i tillegg formulert tre konkrete forskningsspørsmål. Informantene i denne studien består av 12 språkbrukere fra Tromsø. seks av dem er elever i alderen 17-18 år fra en videregående skole i Tromsø, der tre av dem er jenter og tre er gutter. De resterende seks er tromsøværinger mellom 50-65 år. Her er også halvparten av hvert kjønn. Det første forskningsspørsmålet tar for seg aldersvariasjonen blant eldre og yngre talere fra Tromsø i bruken av nektingsadverbet. Mine funn tilsier at eldre oftere benytter ikkje, mens yngre talere benytter ikke i større grad. Det neste forskningsspørsmålet omhandler kjønnsvariabelen. I den yngre aldersgruppen finner jeg tydelige forskjeller: jentene benytter konsekvent ikke, mens guttene varierer mellom variantene. I den eldre aldersgruppen finner jeg tilsvarende funn. Da er mennene som kun benytter ikkje-varianten, mens damene varierer. Det siste forskningsspørsmålet omhandler informantene sine oppfatninger om Tromsø-dialekten i endring: Hvilke oppfatninger har de ulike aldersgruppene til endring i dialekten? Blant informantutvalget mitt finner man ulik bevissthet til dialektendringen. Jentegruppen fra videregående oppfatter ikke at Tromsø-dialekten er i en endringsprosess. De kommenterer at det norske språket blir påvirket av det engelske, men mener generelt at Tromsø-dialekten ikke blir påvirket av andre talemålsvarianter. Guttene fra videregående viser i større grad språklig bevissthet da de har en oppfatning om at Tromsø-dialekten er i endring. De påpeker blant annet økt mobilitet og engelsk som forklaringer. Alle informantene i den eldre aldersgruppen oppfatter også en endringsprosess i Tromsø-dialekten.