Verdivurdering av strukturkvoter i kystflåten. En finansiell og strategisk analyse.

Abstract

Formålet med denne oppgaven er å beregne markedsverdien av en strukturfaktor torsk for kystfiskeflåten.

I løpet av 2023 vil Stortinget etter alle solemerker vedta endringer i kvotesystemet. 31.12.2027 løper de første strukturkvotene ut og det er derfor interessant å se på hvordan verdien til en strukturfaktor torsk vil bli påvirket av de foreslåtte regelendringene.

Problemstillingen for oppgaven er følgende:

Hva er verdien av en strukturfaktor i kystfisket etter torsk nord for 62° nord per 31.10.2022?

Problemstillingen er forsøkt besvart ved å foreta en inntjeningsbasert verdsettelse av en strukturfaktor. Datainnsamlingen består av dokumentstudier av rapporter fra blant annet Fiskeridirektoratet, Norges Råfisklag og annen offentlig informasjon. Vi skal bruke Excel til å bearbeide tallmaterialet, og gjennomføre regnskapsanalyser av bransjetallene og en strategisk analyse for å danne grunnlaget for en fremtidsprognose. Verdien av en strukturfaktor er beregnet med en fri kontantstrøm-modell. Vi har også gjennomført en markedsbasert verdsettelse som gir sammenligningsgrunnlag til vår inntjeningsbaserte verdsettelse.

Vi har for hver av de tre kystfiskegruppene i strukturkvoteordningen beregnet en strukturfaktors verdi for hvert gjenværende leveår opptil 20 år. I tillegg er verdiene justert for strukturgevinstene som kan oppnås ved tre forskjellige forslag til fordeling av strukturgevinst. Dette har gitt oss en modell med 144 verdier som kan benyttes for å verdsette en gitt fiskeinvestors strukturkvoteportefølje.

Etter våre beregninger har en strukturkvote i gruppen 15 til 21 meter med 20 års levetid verdi på ca. 2,7 millioner pr faktor, og ca. 3,3 millioner om vi forutsetter at den også får strukturgevinst basert på hjemmelslengde. Om strukturkvoten står på en båt med faktisk lengde over 21 meter øker verdien til ca. 3,7 millioner pr faktor hvis regelverket ender med at strukturgevinster skal fordeles til strukturkvotene basert på faktisk lengde.

De inntjeningsbaserte verdiene er vurdert opp mot en markedsbasert tilnærming som gir en kvoteverdi på 4,8 til 5,2 millioner kroner for gruppen 15-21 meter og vi observerer at det er en vesentlig forskjell i verdiene etter de to forskjellige verdsettelsesmetodene. Det er gjennomført en sensitivitetsanalyse ved å endre kostnadsgrunnlaget og avkastningskravet i den inntjeningsbaserte verdsettelsen og den viser at endringer i avkastningskravet gir store utslag på strukturfaktorverdiene. Vi registrerer imidlertid at funnet vårt samstemmer med tilsvarende forskning i andre fartøygrupper hvor det også har vært indikasjoner på at markedsverdi er høyere enn det som kan forsvares gjennom en inntjeningsbasert verdsettelse.

Nøkkelord:

Kvotesystem, strukturkvotefaktor, strukturkvoteordningen, torsk, kystfiskeflåten, fiskerinæring, verdsettelse, verdivurdering,