"Jeg er tysk, og sånn er det, og jeg skal snakke uansett språk": en kvalitativ studie av en tysk-norsk ungdom sin opplevelse av egen flerspråklighet i overgangen til ungdomsskolen.

Abstract

Denne masteroppgaven handler Hanna, en tysk-norsk ungdom i Tromsø og hennes flerspråklighet. Problemstillingen handler om hvordan Hanna opplever sin egen flerspråklighet i overgangen fra barneskolen til ungdomsskolen, og ved hjelp av tre forskningsspørsmål, vil oppgaven belyse hvilke språkvalg Hanna tar i en slik overgang, hvordan disse språkvalgene kan si noe om en utvikling av en flerspråklig identitet og hvilken rolle familien spiller i flerspråkligheten hennes. Empirien i prosjektet bygger på intervju med informanten Hanna, foreldrene og lillebroren hennes. Begge foreldrene er fra Tyskland, og Hanna og søsknene hennes er født i Tromsø. Det teoretiske rammeverket består av begrepene family language policy (her oversatt til familiespråkpraksis) muda, identitet og timescales, (her oversatt til tidsrammer). Funnene i empirien viser at Hanna har gjennomgått endringer i sin språklige praksis som påvirker selvforståelsen hennes som tysk og flerspråklig. Språkvalgene hun tar i denne overgangen er med på å bygge identiteten hennes, f.eks. at hun ønsker å bli korrigert når hun gjør språklige feil og at hun lager seg en språkpraksis om å lese tyske bøker. Men samtidig som hun velger tysk som en del av sin identitet, velger hun bort språkfaget tysk på skolen. Funnene i oppgaven viser også mye som tidligere forskning gjør, om at barn i flerspråklige familier også er aktører for familiespråkpraksisene. Samtidig er familiespråkpraksisene som foreldrene har utarbeidet for Hanna, et utgangspunkt for hennes identitetsutvikling. Familien har en fri språkideologi, der barna kan bruke språkene som de vil. Det har gjort at Hanna har fått mye frihet til å ta egne valg og hun har fått muligheter til å bli språklig aktør i familien og i egen læringsprosess, samtidig som hun har fått mulighet til å bygge sin identitet som hun ønsker.