«Det er trøst i regnbuens farger» – omgivelsenes trøstende funksjon i sykepleien

Abstract

I dette essayet vil jeg belyse fenomenet trøst i sykepleien. Jeg tar utgangspunkt i min erfaring som pårørende til en kjær venninne som tilbragte sine siste dager på sykehus. Personalet på avdelingen ga oss anledning til å sette et hjemlig preg på hennes sykerom. Atmosfæren i dette rommet gjorde at vi som var der, følte trygghet, ro og velvære til tross for alvoret i situasjonen. Dette gjorde oss mere åpen for hverandre, ga oss trøst og bidro til en verdig avskjed. I essayet vil jeg reflektere over hvordan våre romlige omgivelser og naturens helende kraft kan bidra til at både pasient, pårørende og pleiepersonale føler seg hjemme, selv ansikt til ansikt med døden.