Stortingets vedtak kan bidra til å undergrave tiliten

Abstract

I dag er det vanlig å innta en formålsbestemmelse i lovgivningen. Dette er tilfellet for deltakerloven, havressurslova og fiskesalslagslova. Men slik har det ikke alltid vært på dette næringsområdet. Det var først ved midlertidig forskrift 2. mars 1979 om adgangen til å delta i fisket med ringnot at den første formålsbestemmelse ble vedtatt. Fiskeridepartementet var dermed en pådriver i denne sammenheng. Forskriften § 1 slo fast at målsettingen for reguleringen er å tilpasse flåtens fangstkapasitet til ressursgrunnlaget, fremme en hensiktsmessig flåtestruktur, og bidra til rimelig distriktsmessig fordeling av flåten. Som Pål Christensen skriver i Norges fiskeri- og kysthistorie 19702014, er det et sentralt poeng at lovgiver framhevet hensynet til en geografisk fordeling av fartøy og fiskerettigheter. Distriktsmessige hensyn var imidlertid ikke i seg selv noe nytt i 1979 ettersom en hensiktsmessig distriktsmessig fordeling av trålkonsesjoner var forutsatt i trålerlovens forarbeider fra 1951.