Show simple item record

dc.contributor.advisorStein, Linda
dc.contributor.advisorNikolaevich Drachev, Sergei
dc.contributor.authorEvensen, Marie Therese
dc.contributor.authorSadykow, Sofie
dc.contributor.authorSadykow, Albert
dc.date.accessioned2023-05-19T05:36:54Z
dc.date.available2023-05-19T05:36:54Z
dc.date.issued2021-05-19en
dc.description.abstractHensikten med denne masteroppgaven var å undersøke hvorvidt det er sammenheng mellom sosioøkonomisk status og tannhelse hos den voksne befolkningen i Tromsø. Materiale og metode. Datamateriale innhentet fra Tromsøundersøkelsen, Tromsø 7. Deltakerne besto av individer over 40 år som var bosatt i Tromsø kommune. Totalt var det 32 591 inviterte til å delta, hvorav 21 083 deltok i helseundersøkelsen. Videre var det 3858 deltakere som fikk en klinisk tannhelseundersøkelse, disse har vi inkludert i masteroppgaven. Dataanalysen ble utført med IBM SPSS statistics versjon 23.0 (IBM Corp., Armonk, New York, USA) og utført i to steg. Univariate analyser; Kji-kvadrattest, t-test og enveis ANOVA, samt multinominal logistisk regresjon og lineær regresjonsmodell ble gjennomført. Resultater. 59% av kvinnene vurderte sin egen tannhelse som god, samme tall for menn var 49,9%. En større andel av de som bor med partner/samboer vurderte sin tannhelse som god (55,3%), sammenliknet med de som ikke bor med partner/samboer (51,5%). Gjennomsnittlig DMFT hos de med fullført primær utdanning var 21,0, dette er høyere enn gjennomsnittlig DMFT blant deltakere med høyskole eller universitet mer enn fire år (15,0). DMFT indeksen hos deltakere med grunnskolen som høyeste fullførte utdanning var 2.47 (95% KI: 1.97-2.98) ganger høyere enn de deltakerne med høyskole/universitet (4 år eller mer) som høyeste fullførte utdanning. 22,6% av deltakere som tjente mindre enn 250 000 kr i året vurderte sin tannhelse som dårlig, derimot var det kun 4,7% av de som tjente mer enn én million i året. Deltakere med vanskelig familieøkonomi under barndommen hadde en høyere DMFT (19,0). Oddsen for å rapportere dårlig tannhelse hos deltakere som hadde en husholdningsinntekt på 351-450 tusen kroner var 3,14 (95% KI: 1,96-5,03) ganger høyere enn den som ble funnet hos de som hadde husholdningsinntekt på mer enn én million kroner. Konklusjon. Det var en positiv sammenheng mellom egenvurdert tannhelse og sosioøkonomisk status. Det ses i tillegg en sammenheng mellom tannstatus i dag og sosioøkonomisk bakgrunn.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/29238
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universitetno
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen
dc.rights.holderCopyright 2021 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)en_US
dc.subject.courseIDODO-3901
dc.subjectVDP::Medisinske Fag: 700::Klinisk odontologiske fag: 830en_US
dc.subjectVDP::Medical disciplines: 700::Clinical dentistry disciplines: 830en_US
dc.titleOral helse og sosial bakgrunn: En tverrsnittsstudie basert på den sjuende Tromsøundersøkelsenen_US
dc.typeMastergradsoppgaveno
dc.typeMaster thesisen


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)