Show simple item record

dc.contributor.advisorHansen, Anne Helen
dc.contributor.authorGabrielsen, Kasper
dc.date.accessioned2023-06-01T16:30:35Z
dc.date.available2023-06-01T16:30:35Z
dc.date.issued2021-05-31en
dc.description.abstractBakgrunn Det er kjente sosiale ulikheter i helse i Norge, og myndighetene introduserte i 2006 helseforskjellsstrategien, med mål om å utjevne disse helseulikhetene. Ett av hovedpunktene i strategien er å redusere sosiale ulikheter i bruk av helsetjenester. Imidlertid viser norske studier at det fremdeles er ulik bruk av helsetjenester mellom grupper med forskjellig utdanning og inntekt. Denne oppgavens formål er å undersøke om det var sosioøkonomiske ulikheter i helsetjenestebruk i Tromsø ved å svare på problemstillingen «Er det sammenheng mellom utdanningsnivå og bruk av fastlege, legevakt og alternativ behandler hos personer 40 år og eldre i Tromsø?». Materiale og metode Vi har utført en tverrsnittstudie med datamateriale på 21083 deltakere 40 år og eldre fra Tromsø kommune. Datamaterialet var innhentet gjennom spørreskjema fra Tromsøundersøkelsen: Tromsø7 (2015-2016). Vi estimerte sammenheng mellom utdanning og helsetjenestebruk med multivariat logistisk regresjonsanalyse på henholdsvis 19416 deltakere for fastlegebruk, 18917 for legevaktbruk og 18849 for bruk av alternativ behandler. Vi justerte for egenvurdert helse, kjønn, alder i 10-års-intervaller og sivilstatus. Analysene ble gjort for begge kjønn samlet, og separat for kvinner og menn. Resultater Vi fant at 80.2% hadde brukt fastlege, 13.3% legevakt og 8.4% alternativ behandler i løpet av det foregående året. Lav utdanning var assosiert med signifikant høyere odds for bruk av fastlege. Det var ingen signifikant sammenheng mellom utdanning og bruk av legevakt. Lav utdanning var signifikant assosiert med høyere odds for bruk av alternativ behandler hos menn, men ikke kvinner. Menn hadde lavere odds for bruk av fastlege (OR 0.53, p<0.001) og alternativ behandler (OR 0.52, p<0.001) sammenlignet med kvinner. Konklusjon Vi fant en positiv sammenheng mellom lavere utdanning og høyere odds for bruk av fastlege, og alternativ behandler, men ingen sammenheng mellom bruk av legevakt og utdanning hos personer 40 år og eldre i Tromsø.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/29315
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universitetno
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen
dc.rights.holderCopyright 2021 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)en_US
dc.subject.courseIDMED-3950
dc.subjectVDP::Medisinske Fag: 700::Helsefag: 800::Helsetjeneste- og helseadministrasjonsforskning: 806en_US
dc.subjectVDP::Medical disciplines: 700::Health sciences: 800::Health service and health administration research: 806en_US
dc.subjectUtdanningen_US
dc.subjectSosioøkonomiske ulikheteren_US
dc.subjectFastlegeen_US
dc.subjectLegevakten_US
dc.subjectAlternativ behandleren_US
dc.subjectTromsøundersøkelsenen_US
dc.titleSosioøkonomisk posisjon og bruk av fastlege, legevakt og alternativ behandler i Tromsø: En tverrsnittstudie. Datamateriale fra Tromsøundersøkelsen: Tromsø7en_US
dc.typeMaster thesisen
dc.typeMastergradsoppgaveno


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)