Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorStian, Bones
dc.contributor.advisorBones
dc.contributor.authorGrasbakken, Simen Magnus
dc.date.accessioned2023-06-16T05:42:16Z
dc.date.available2023-06-16T05:42:16Z
dc.date.issued2023-05-15en
dc.description.abstractTemaet for denne masteravhandlingen er bruken av kong Haakon VII og Nordahl Grieg i informasjonskontorets publikasjoner, og her særlig gjennom tidsskriftet Det Frie Norge. Informasjonskontoret er ikke skrevet mye om i norsk historiografi til nå. Denne avhandlingen håper å vise at det er en fruktbar retning innenfor andre verdenskrig-forskning. Regjeringens informasjonskontor ble opprettet av eksilregjeringen i februar 1941. De sto ansvarlig for å publisere propaganda, og deres virksomhet økte gjennom krigen. For å besvare problemstillingen er det gjort et utvalg av deres publikasjoner. Det ene er tidsskriftet Det Frie Norge, som utgjør den største delen av undersøkelsen, sammen med en kongebok utgitt i forbindelse med kong Haakons 70-årsjubileum og en diktsamling utgitt til ære for Grieg i 1944. Det Frie Norge ble utgitt for første gang i november 1941, etter et større beslag av radioapparater av den tyske okkupasjonsmakten. Avhandlingen viser en tydelig forskjell mellom de to. Kongen brukes mye særlig i starten av krigen, og det er fordi han som konstitusjonell leder av Norge gir regjeringen og dermed informasjonskontoret legitimitet. Samtidig ble han dyttet lenger bak i utgavene ettersom krigen utviklet seg, og fra særlig 1944 er det de europeiske statslederne som prioriteres i Det Frie Norge. Det kom av at kongen var særlig viktig i starten av krigen, fordi regjeringen sto i en informasjonskrig med Nasjonal Samling som selv prøvde å ta kontroll over kongesymbolet. Nordahl Grieg må til forskjell skape sin egen rolle. Han var før krigen kontroversiell, og støttet moskvaprosessene i årene før krigen. Noe som gjorde han upopulær blant enkelte i London. Grieg kom dermed med i informasjonskontorets publikasjoner gjennom sine egne verk, og gjennom sine ferdigheter som reporter og dikter. Reportasjene og diktene kan beskrives med at de bygget opp andre krigshelter, slik som kongen. Grieg er dermed en mer aktiv aktør i å skape sin egen rolle som krigshelt. Etter at Grieg omkom, tok informasjonskontoret mer kontroll over fortellingen om Grieg. Og kom ut med en diktsamling til hyllest for Grieg, som unngikk hans politiske meninger fra før krigen.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/29421
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universitetno
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen
dc.rights.holderCopyright 2023 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)en_US
dc.subject.courseIDHIS-3980
dc.subjectVDP::Humaniora: 000::Historie: 070::Moderne historie (etter 1800): 083en_US
dc.subjectVDP::Humanities: 000::History: 070::Modern history (after 1800): 083en_US
dc.subjectNordahl Griegen_US
dc.subjectKong Haakon VIIen_US
dc.subjectLondon-regjeringenen_US
dc.subjectInformasjonskontoreten_US
dc.subjectPropagandaen_US
dc.titleKong Haakon VII og Nordahl Grieg i informasjonskontorets publikasjoner: den symbolske krigføringen under den andre verdenskrig.en_US
dc.typeMastergradsoppgaveno
dc.typeMaster thesisen


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)
Med mindre det står noe annet, er denne innførselens lisens beskrevet som Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)