Show simple item record

dc.contributor.advisorFulsås, Narve
dc.contributor.authorNilsen, Stein
dc.date.accessioned2023-06-16T08:14:57Z
dc.date.available2023-06-16T08:14:57Z
dc.date.issued2023-05-15
dc.description.abstractDen amerikanske borgerkrigen er en krig som blir stadig mer relevant for å kunne forstå hva som foregår i USA. Når borgerkrigen er over, starter en langtekkelig og mislykket gjenoppbyggingsprosess. Gjenoppbyggingsprosessen er i praksis en militærokkupasjon av sørstatene hvor militæret skulle sørge for lov og orden mens statene ble gjenoppbygd både i form av infrastruktur og statsapparat. Denne prosessen feiler på mange måter på grunn av stridigheter mellom president og kongress, korrupsjon, sosial uro og aktører med ondsinnede intensjoner. Det som skiller borgerkrigen fra mange andre kriger, er den klare mangelen på ett oppgjør. Presidenten under borgerkrigen, Abraham Lincoln, frontet en liberal straffepolitikk og selv etter hans attentat ble mye av denne politikken fulgt. Der var så å si ingen rettsaker eller noe form for oppgjør på den tapende part. Så fort borgerkrigen er over starter en ny krig, krigen om narrativet. I mange kriger blir det sagt at det er seierherren som skriver historien, men i Den amerikanske borgerkrigen kan man nesten si det motsatte. Det sørlige perspektivet på krigen ble kjent som «The Lost Cause of The Confederacy» og baserer seg på mange enkle grunntanker: sørstatenes militær var briljant fra general til menig mens nordstatenes var fylt med inkompetanse og grusom brutalitet. Den eneste grunnen for at nordstatene vant (ifølge dette historiesynet) var en overflod av ressurser og menn som kunne slaktes på et blodig alter. Krigens årsak var også tydelig for sørstatene, grunnloven de hadde blitt enig om på 1700-tallet var nå så ødelagt at det var deres rett som stat i denne unionen å trekke seg ut omså med vold. Slaveri var ikke en faktor i det hele tatt, om ingenting var slaveriet i sørstatene den mildeste formen for tvangsarbeid som noensinne hadde eksistert. De nå frigjorte slavene var miserable i sin nye hverdag og lengtet tilbake til plantasjen og sine snille herrer. Til ære for dette opprøret ble det bygget flere monumenter til en utbryternasjon over hele sørstatene, ikke bare til lederne, men også den vanlige soldaten. Som en del av forsoningsprosessen tok ikke den føderale regjeringen tak i dette og «The Lost Cause» fikk spre seg utover 1800 og 1900-tallet på den måten at det faktisk ansees som historisk fakta fram til 70-tallet.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/29427
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universiteten_US
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen_US
dc.rights.accessRightsopenAccessen_US
dc.rights.holderCopyright 2023 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)en_US
dc.subject.courseIDHIS-3980
dc.subjectAmerikansk historieen_US
dc.subjectMinnehistorieen_US
dc.subjectPolitisk historieen_US
dc.subjectSlaverien_US
dc.subjectRasisme/Apartheiden_US
dc.subjectHøyreekstremismeen_US
dc.titleSørstatenes minnepolitikk om Den amerikanske borgerkrigen. Hyllest av asken eller bevarelse av ilden?en_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.typeMastergradsoppgaveen_US


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)