Show simple item record

dc.contributor.advisorAlf Håkon, Hoel
dc.contributor.authorTronstad, Rune
dc.date.accessioned2023-06-27T05:36:44Z
dc.date.available2023-06-27T05:36:44Z
dc.date.issued2023-05-19en
dc.description.abstractNorge og Storbritannia har vært viktige handelspartnere i flere tiår, men hva skjer når EØS avtalen ikke lengre innebærer Storbritannia? Sjømateksport er en viktig del av den internasjonale handelen med matvarer i dag, og for mange land har den historisk betydning som en viktig inntektskilde. Sjømatnæringen er global og det eksporteres sjømat til rundt 140 land, hvor en viktig del av rammevilkårene i handelen er markedsadgang. Storbritannia har vært et av Norges viktigste markeder for sjømat i årevis, derfor kan Brexit medføre store endringer i handelsforholdet mellom landene. Det er ikke utelukkende endringer i toll som har effekt på hvorvidt markedsadgangen endrer seg, det er en rekke faktorer som spiller inn. Vilkår som blant annet omhandler transport og veterinære kontroller har stor betydning for tidssensitive sjømatprodukter. I en situasjon hvor Norge innehar store verdier i form av sjømat og et produksjonsnivå langt over eget behov, er vi avhengige av gode relasjoner til eksportmarkeder. Dette er også en del av grunnlaget for Norges makt- og forhandlingsposisjon. Gjennom å eksportere en stor andel av all sjømat til EU oppnår man god forutsigbarhet. Samtidig vil man være sårbar for endringer, da all handel med EU er basert på vilkår fra samme handelsavtale. Dette betyr at små endringer i handelsavtalen kan ha store konsekvenser for Norges eksport av sjømat. EFTA og Storbritannia ble enige om en frihandelsavtale i 2021, som trådte i kraft i sin helhet 1. september 2022. Gjennom en slik avtale oppnår Norge viktige konkurransefortrinn og videre markedsadgang til et viktig eksportmarked. Da Storbritannia meldte seg ut av EU opphørte også veterinæravtalen for eksport av dyr og animalske produkter til Storbritannina. Det betyr at EFTA og Storbritannias forhandling om en ny handelsavtale måtte inneholde egne bestemmelser for veterinære forhold som grensekontroller. I handelsavtalen med Storbritannia er det dannet egne sett med regler for hva som gjelder sjømathandel. Likevel er en god del av det som gjaldt i EU videreført, blant annet tekniske handelshindre. Det ble opprettet en egen komite med hensikt å sikre god flyt i handelen i tillegg til å drøfte veterinære saker. I avtalen er det lagt opp til at Norsk eksport skal møte like gode vilkår som eksport fra EU. Nøkkelord: Markedsadgang, handelsavtaler, Brexit, sjømateksporten_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/29486
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen
dc.publisherUiT Norges arktiske universitetno
dc.rights.holderCopyright 2023 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)en_US
dc.subject.courseIDFSK-3960
dc.subjectVDP::Landbruks- og Fiskerifag: 900::Fiskerifag: 920::Akvakultur: 922en_US
dc.subjectVDP::Agriculture and fishery disciplines: 900::Fisheries science: 920::Aquaculture: 922en_US
dc.titleHvordan har Norges markedsadgang for handel med sjømat til Storbritannia endret seg etter Brexit?en_US
dc.typeMaster thesisen
dc.typeMastergradsoppgaveno


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)