| dc.contributor.advisor | Alf Håkon, Hoel |  | 
| dc.contributor.author | Tronstad, Rune |  | 
| dc.date.accessioned | 2023-06-27T05:36:44Z |  | 
| dc.date.available | 2023-06-27T05:36:44Z |  | 
| dc.date.issued | 2023-05-19 | en | 
| dc.description.abstract | Norge og Storbritannia har vært viktige handelspartnere i flere tiår, men hva skjer når EØS avtalen ikke lengre innebærer Storbritannia? Sjømateksport er en viktig del av den 
internasjonale handelen med matvarer i dag, og for mange land har den historisk betydning som 
en viktig inntektskilde. Sjømatnæringen er global og det eksporteres sjømat til rundt 140 land, 
hvor en viktig del av rammevilkårene i handelen er markedsadgang. Storbritannia har vært et 
av Norges viktigste markeder for sjømat i årevis, derfor kan Brexit medføre store endringer i 
handelsforholdet mellom landene. Det er ikke utelukkende endringer i toll som har effekt på 
hvorvidt markedsadgangen endrer seg, det er en rekke faktorer som spiller inn. Vilkår som blant 
annet omhandler transport og veterinære kontroller har stor betydning for tidssensitive 
sjømatprodukter. I en situasjon hvor Norge innehar store verdier i form av sjømat og et 
produksjonsnivå langt over eget behov, er vi avhengige av gode relasjoner til eksportmarkeder. 
Dette er også en del av grunnlaget for Norges makt- og forhandlingsposisjon. Gjennom å 
eksportere en stor andel av all sjømat til EU oppnår man god forutsigbarhet. Samtidig vil man 
være sårbar for endringer, da all handel med EU er basert på vilkår fra samme handelsavtale. 
Dette betyr at små endringer i handelsavtalen kan ha store konsekvenser for Norges eksport av 
sjømat. EFTA og Storbritannia ble enige om en frihandelsavtale i 2021, som trådte i kraft i sin 
helhet 1. september 2022. Gjennom en slik avtale oppnår Norge viktige konkurransefortrinn og 
videre markedsadgang til et viktig eksportmarked.
Da Storbritannia meldte seg ut av EU opphørte også veterinæravtalen for eksport av dyr og 
animalske produkter til Storbritannina. Det betyr at EFTA og Storbritannias forhandling om en 
ny handelsavtale måtte inneholde egne bestemmelser for veterinære forhold som 
grensekontroller. I handelsavtalen med Storbritannia er det dannet egne sett med regler for hva 
som gjelder sjømathandel. Likevel er en god del av det som gjaldt i EU videreført, blant annet 
tekniske handelshindre. Det ble opprettet en egen komite med hensikt å sikre god flyt i handelen 
i tillegg til å drøfte veterinære saker. I avtalen er det lagt opp til at Norsk eksport skal møte like 
gode vilkår som eksport fra EU.
Nøkkelord: Markedsadgang, handelsavtaler, Brexit, sjømateksport | en_US | 
| dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/29486 |  | 
| dc.language.iso | nob | en_US | 
| dc.publisher | UiT The Arctic University of Norway | en | 
| dc.publisher | UiT Norges arktiske universitet | no | 
| dc.rights.holder | Copyright 2023 The Author(s) |  | 
| dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0 | en_US | 
| dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0) | en_US | 
| dc.subject.courseID | FSK-3960 |  | 
| dc.subject | VDP::Landbruks- og Fiskerifag: 900::Fiskerifag: 920::Akvakultur: 922 | en_US | 
| dc.subject | VDP::Agriculture and fishery disciplines: 900::Fisheries science: 920::Aquaculture: 922 | en_US | 
| dc.title | Hvordan har Norges markedsadgang for handel med sjømat til  Storbritannia endret seg etter Brexit? | en_US | 
| dc.type | Master thesis | en | 
| dc.type | Mastergradsoppgave | no |