Hindre for å realisere personsentrert omsorg på norske sykehjem. En kvalitativ studie av pleiepersonalets opplevelse med å yte omsorg.

Abstract

Formålet med studien er å undersøke barrierer i dagens praksis for innføring av faglige anbefalinger om personsentrert omsorg, ut fra perspektivet til pleiepersonalet. Problemstillingen er: Hvilke forhold er til hinder for å realisere faglige anbefalinger for personsentrert omsorg for eldre i det praktiske omsorgsarbeidet på sykehjem? Data er samlet gjennom semistrukturerte intervju med seks pleiere, og analysert gjennom tematisk analyse. Funn er drøftet opp mot teoretisk rammeverk om personsentrert omsorg. I mitt datamateriale identifiserte jeg fem tema som egner seg å belyse problemstillingen. Disse var rammebetingelser for omsorgspraksisen, pleiernes oppfattelse av det faglige arbeidet, ivaretakende strukturer rundt pleierne, pleiepersonalets egnethet til jobben, og pleiernes opplevelse av involvering og medbestemmelse. Deltakerne opplever mangel på tid og ressurser som gjør at omsorgspraksisen i hovedsak handler om å dekke grunnleggende fysiologiske behov. Den faglige styringen av arbeidet er mangelfull, og opplæringen av nyansatte er ikke god nok, noe som gir konsekvenser for pleiernes kompetanse. Jobben som pleier er krevende, likevel omgis pleierne av få ivaretakende strukturer. Dette medfører flere uheldige konsekvenser både for pleiernes trivsel og omsorgen som gis. Pleiere som viser verdier og holdninger til eldre og arbeidet som ikke er i tråd med gode omsorgsetiske prinsipper, manglende kompetanse og språkutfordringer kan gjøre de uegnet til arbeidet. Deltakerne opplevde at faglige mål ble dominert av styringsmål, og de ble i liten grad involvert i beslutninger som angår dem. De overnevnte forhold er barrierer mot at omsorgsutøvelsen ikke er mer i tråd med faglige anbefalinger om personsentrert omsorg, og kan gjøre det vanskelig å innføre denne som en fullverdig faglig modell i dagens praksis.