dc.contributor.advisor | Sørly, Rita | |
dc.contributor.author | Basma, Ann-Kristin | |
dc.date.accessioned | 2023-06-27T08:03:47Z | |
dc.date.available | 2023-06-27T08:03:47Z | |
dc.date.issued | 2023-05-15 | |
dc.description.abstract | Hensikten med studien har vært å undersøke hvilken betydning aktiviteter har i ettervern for personer med rus- og psykiske helseutfordringer i nordnorske kommuner, samt å undersøke hva som hemmer og fremmer et godt ettervern med mulighet for aktiviteter. Ved å sette søkelys på dette kan en bidra til at personer som har utfordringer med rus- og psykisk helse får best mulig vilkår i ettervern og muligheter for aktiviteter og tilfriskning i sitt nærmiljø.
Som bakgrunn for studien redegjøres det for en del statlige føringer, veiledere og begreper som er relevant for problemstillingen. For tolking av resultatene er det lagt vekt på teori og perspektiver på brukermedvirkning, Recovery og myndiggjøring, erfaringsbasert kunnskap, samt et helhetlig perspektiv og en bio-økologisk forståelse, og det er gjort rede for en del forskningslitteratur om temaet.
Aktiviteter er i studien tolket vidt, og omhandler ulike aktiviteter som kan ha betydning for den enkelte, og gjerne i samhandling med andre. Det kan være eksempelvis dagligdagse-, sosiale-, jobbrelaterte-, frilufts- og/eller fysiske aktiviteter.
Fire ansatte i tre nordnorske kommuner ble intervjuet ved hjelp av semistrukturerte kvalitative intervju. Intervjuene ble tatt opp digitalt og transkribert ordrett. De ble analysert og kategorisert etter meningsinnholdet med en fenomenologisk-hermeneutisk forståelse.
Funnene ble inndelt i 3 hovedkategorier; «Aktiviteter har stor betydning i ettervern», «Utfordringer med å få til et godt ettervern og aktiviteter», og «Faktorer som kan fremme aktiviteter i ettervern». Det kommer frem at aktiviteter oppfattes som en viktig del av tilfriskning av både ansatte og brukerorganisasjonene. En fant at deltakerne opplevde utfordringer med at ettervern ofte kom for sent i gang og var for dårlig planlagt, for lite samarbeid mellom bl.a. institusjon og kommune. Det kunne være begrensede muligheter til å tilby aktiviteter, blant annet på grunn av manglende ressurser som tid, personale og lokaler til aktiviteter. Dette drøftes i forhold til teori og litteratur, og hva som skal til for å lykkes med aktiviteter i ettervern i et helhetlig perspektiv, samt om studien kan ha implikasjoner for praksis. Til slutt i oppgaven gjøres et sammendrag og avsluttende refleksjon. | en_US |
dc.description.abstract | Summary:
The purpose of this study has been to investigate the importance of activities in aftercare for people with substance abuse and mental health challenges in northern Norwegian municipalities, as well as to investigate what inhibits and promotes activities in aftercare. By shining a spotlight on this, you can help ensure that people who have been in treatment get the best possible conditions in aftercare, and opportunities for activities and recovery in their immediate environment.
As a background for the study, government guidelines, guides and concepts that are relevant to the problem are explained. For the interpretation of the results, emphasis has been placed on theory and perspectives on user participation, Recovery and empowerment, experience-based knowledge, as well as a holistic perspective in the form of a bio-ecological understanding, as well as some research literature on the topic.
Activities are interpreted broadly in the study and can be various activities that may be important for the individual, and preferably in interaction with others. It can be, for example everyday-, social-, work-related-, outdoor- and physical activities.
Four employees in three northern Norwegian municipalities were interviewed using semi-structured qualitative interviews. The interviews were recorded digitally and transcribed verbatim. They were analyzed and categorized according to the content of meaning with a phenomenological-hermeneutic understanding. The findings were divided into three main categories; "Activities are of great importance in aftercare", "Challenges in achieving good aftercare and activities", and "Factors that can promote activities in aftercare". It appears that activities are perceived as an important part of recovery by both employees and the user organizations. There are some challenges in relation to what can promote and inhibit activities in aftercare. It was found that the participants experienced that aftercare often started too late and was too poorly planned. It could be limited opportunities to offer activities, partly due to a lack of resources and locations for activities. This, and what is needed to succeed with activities in aftercare in a holistic perspective, is discussed in relation to theory and literature. Finally, there is a summary and some closing reflections. | en_US |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/29507 | |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | UiT The Arctic University of Norway | en_US |
dc.publisher | UiT Norges arktiske universitet | en_US |
dc.rights.accessRights | openAccess | en_US |
dc.rights.holder | Copyright 2023 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0) | en_US |
dc.subject.courseID | SSO-3900 | |
dc.subject | VDP::Samfunnsvitenskap: 200::Sosialt arbeid: 360 | en_US |
dc.subject | VDP::Social science: 200::Social work: 360 | en_US |
dc.subject | Recovery, ettervern, aktiviteter, brukermedvirkning, rus- og psykisk helse, ROP, helhetlig hjelp | en_US |
dc.subject | aftercare, activities, Recovery, user participation, substance abuse, mental health | en_US |
dc.subject | VDP::Medical disciplines: 700::Health sciences: 800::Other health science disciplines: 829 | en_US |
dc.title | «Å være rusavhengig er en 24 timers jobb» - En kvalitativ studie om betydningen av aktiviteter i ettervern for mennesker med rus- og psykiske helseutfordringer | en_US |
dc.type | Master thesis | en_US |
dc.type | Mastergradsoppgave | en_US |