Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorJenssen, Synnøve
dc.contributor.authorMartinsen, Karen Birgitte Rostrup
dc.date.accessioned2023-07-17T05:54:50Z
dc.date.available2023-07-17T05:54:50Z
dc.date.issued2023-05-15en
dc.description.abstractDenne oppgaven tar for seg endringer i nordområdepolitikkens utenrikspolitiske innhold og endringer mellom 2003 og 2023. Gjennom disse tjue årene er den generelle utviklingen at nordområdepolitikken beveger seg fra institusjonsbygging og samarbeid i Arktis og nordområdene, til et hardere internasjonalt klima som følge av Russlands annektering av Krim i 2014. Likevel er den norske linja om avskrekking og beroligelse, og norsk utenrikspolitikk i nord preget av en kontinuerlig dualitet, hvor både realistiske og liberalistiske trekk fra teori om internasjonale relasjoner balanseres. Gjennom en dokumentanalyse og litteraturgjennomgang, identifiseres og forklares endringer i lys av arktiske utviklinger innenfor flerstatlige organisasjoner og multilaterale samarbeid. Oppgavens problemstilling er Hvordan har nordområdepolitikkens utenrikspolitiske innhold endret seg over tid, og på hvilken måte har utviklinger i Arktis påvirket dette? Dette analyseres og diskuteres i lys av nyliberalistisk institusjonalisme og nyklassisk realisme, som gir ulike forklaringer bak staters motiver for utenrikspolitiske handlinger. Russland er avgjørende for norsk nordområdepolitikk, og spiller en viktig rolle både i form av det bilaterale forholdet statene imellom, men også som premissleverandør for samarbeidsklimaet i den arktiske regionen. Deres folkerettsbrudd, først ved Krimhalvøya, og senere ved fullskala invasjonskrig mot Ukraina, er avgjørende hendelser for norsk nordområdepolitikk. I tillegg er den arktiske regionen attraktiv for flere ikke-arktiske stater, og spesielt Kina har frontet sin interesse innenfor forskning og kunnskap om klima- og miljøendringer. Oppgavens empiriske grunnlag og analyse viser at utviklinger i Arktis har hatt, og fortsetter å ha, virkning på norsk nordområdepolitikks utenrikspolitiske innhold. Som en liten stat, med få militære kapabiliteter, er Norge avhengig av en stabil og forutsigbar situasjon i nordområdene, ved at folkeretten etterfølges. I tillegg er NATO-samarbeidet avgjørende for norsk sikkerhet i nord, et poeng som blir stadig mer aktuelt. Nøkkelord: Nordområdene, nordområdepolitikk, Arktis, multilateralt samarbeid, Arktisk råd, NATO, Barentssamarbeid, Norge, Russland, nyliberal institusjonalisme, nyklassisk realisme.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/29683
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universitetno
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen
dc.rights.holderCopyright 2023 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)en_US
dc.subject.courseIDSTV-3900
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Statsvitenskap og organisasjonsteori: 240en_US
dc.subjectVDP::Social science: 200::Political science and organizational theory: 240en_US
dc.titleFra nordområdepolitikk til sikkerhetspolitikk? En analyse av den norske nordområdepolitikkens endringer.en_US
dc.typeMastergradsoppgaveno
dc.typeMaster thesisen


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)
Med mindre det står noe annet, er denne innførselens lisens beskrevet som Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)