Kjønnsvurderingsgapet - Hvorfor gjør gutter det relativt bedre på eksamen enn jenter?

Abstract

Temaet for denne oppgaven er kjønnsulikhet i skolen. Mer konkret er problemstillingen min kjønnsvurderingsgapet – hvorfor gjør gutter det relativt bedre på eksamen enn jenter?. Jenter gjør det bedre i skolen uansett vurderingsform, men guttene minker altså forspranget på eksamen når de vurderes av eksterne sensorer. Dette fenomenet kaller jeg kjønnsvurderingsgapet. Det som foreligger av forskning på kjønnsvurderingsgapet til nå, er kvantitativ og har vektlagt å vise at fenomenet forekommer i flere land. Jeg har derfor valgt en kvalitativ tilnærming, hvor jeg har gjennomført dybdeintervjuer med lærere for bedre å forstå hvorfor gutter minker jentenes forsprang på eksamen. Skolens legitimitet som meritokratisk fordeler av muligheter i samfunnet gjennom karakterer, hviler på at alle vurderes likt på faglig grunnlag. Derfor er det viktig å utforske om kjønnsvurderingsgapet peker på et brudd med denne universelle vurderingen av elevene. Jeg trekker ut flere mulige årsaksforklaringer på kjønnsvurderingsgapet fra intervjuene mine. Disse analyseres ved hjelp av både tidligere forskning på fenomenet og teoretiske begreper, for å forsøke å holde opp noen forklaringer som mer plausible enn andre. De teoretiske analyseverktøyene jeg benytter meg av er hovedsakelig kausale mekanismer som kan belyse hvorfor gutter gjør det relativt bedre på eksamen enn jentene, over tid og i ulike sammenhenger – eksempelvis matteuseffekten eller selvoppfyllende profetier. Ut fra datamaterialet mitt ser det ut til at guttene gjør det relativt bedre enn jentene på eksamen fordi jentene får uforholdsmessig gode standpunktkarakterer, sett i forhold til faglig kompetanse. Dette avsløres deretter på eksamen, hvor guttene minker jentenes forsprang fra standpunkt. Særlig trekker jeg fram hvordan lærernes fagvurderinger påvirkes av jentenes gode oppførsel og sosiale ferdigheter. I tillegg viser jeg også hvordan tradisjonell vurderingspraksis som vektlegger puggekunnskap passer jentene bedre enn guttene, og hvordan lærernes vurderinger preges av en kumulativ forutinntatthet, hvor de elevene som gjør det godt tidlig -som oftest jenter- får uforholdsmessig gode vurderinger senere i skoleåret. I tillegg utforsker jeg konsekvensene av kjønnsvurderingsgapet for gutters rolle i den meritokratiske skolen. Her drar jeg særlig fram at fenomenet bidrar til å øke de allmenne kjønnsforskjellene i skolen, og argumenterer derigjennom for behovet for mer forskning på området.