Positiv klassereise – en studie om overgangen fra lavere sosial bakgrunn til fullført høyere utdanning. En sosiologisk analyse av kvinnelige studenters opplevelser og erfaringer med positiv klassereise

Abstract

Denne masteroppgaven utforsker seks kvinnelige studenters opplevelser og erfaringer med deres positive klassereise. Utdanning er en viktig basisinstitusjon i det norske samfunnet, og skal gi alle lik mulighet til å bli likeverdige deltakere uavhengig av sosial bakgrunn. Utdanningsnivået i Norge har økt med årene, men statistikk viser fremdeles en sammenheng mellom sosial bakgrunn og utdanningsnivå. Det finnes ulike ordninger for allmenn inklusjon, som reduserer betydningen av sosial bakgrunn ved å kompensere for manglende kapital. Problemstillingen som besvares er: Hvordan oppleves fenomenet positiv klassereise for kvinnelige studenter fra lavere sosial bakgrunn?

For å besvare problemstillingen har jeg benyttet kvalitativt forskningsdesign, med semi-strukturerte intervjuer som metode for datainnsamling. Studien tar utgangspunkt i seks kvinnelige studenter mellom 23-30 år sine opplevelser og erfaringer med positiv klassereise. Det teoretiske rammeverket er består av det funksjonalistiske perspektivet og Talcott Parsons, det konfliktteoretiske perspektivet og Pierre Bourdieu, og Raymond Boudons sosiale-posisjonsteori. De teoretiske perspektivene utfyller hverandre ved å gi en forståelse av de ulike aspektene ved studien. Det konfliktteoretiske perspektivet, Bourdieus teori om sosial reproduksjon og begrepene om kapital forklarer informantenes utfordringer i møtet med universitetet. Det funksjonalistiske perspektivet, Parsons´ generelle handlingssystem og terminologi forklarer informantenes klassereise i form av deres egen ytelse for å oppnå høyere utdanning. Det vises også til Boudons sosiale posisjonsteori som gir en forståelse for et rasjonelt utdanningsvalg.

Studiens funn viser at sosial bakgrunn ikke er en avgjørende faktor for hvorvidt de fullførte høyere utdanning, men at den sosiale bakgrunnen har påvirket at de opplevde utfordringer i studietiden. Informantene opplevde utfordringer med akademisk skriving og strukturering av hverdagen. Informantene opplevde også at økonomisk støtte har vært viktig for deres fullføring av høyere utdanning. Funnene viser at akademisk skrivesenter kan sees på som en kompensasjon for lav kulturell kapital, og Statens lånekasse sitt lån- og stipendtilbud kan sees på om en kompensasjon for lav økonomisk kapital. Økt kapital etter fullført positiv klassereise har ført til at informantene har fått tildelt muligheter de tidligere ikke hadde tilgang på. Dette har gjort at informantene har opplevd en tydelig endring for seg selv, i tillegg til at andres oppfatning og væremåte har endret seg.