Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorHolde, Gro Eirin
dc.contributor.authorSkevik, Vilde Fauske
dc.contributor.authorRøtnes, Frida Karine Jakobsen
dc.contributor.authorAdolfsen, Kristine Sofie
dc.date.accessioned2023-08-25T05:54:10Z
dc.date.available2023-08-25T05:54:10Z
dc.date.issued2023-04-29en
dc.description.abstractBakgrunn og formål: Bakgrunnen for vår oppgave er å finne ut hvordan holdninger og subjektive normer påvirker tannpuss hos unge voksne i Troms Fylke, ved hjelp av atferdsmodellen til Ajzen og Fishbein «The Theory of Reasoned Action». Ut fra dette ønsket vi å undersøke om positive holdninger og subjektive normer knyttet til oral helse er relatert til mer frekvent tannpuss og også til mindre karies og gingivitt. Metode: Data er hentet fra tverrsnittsundersøkelsen TOHNN der det ble brukt spørreskjema og klinisk undersøkelse. Fra spørreskjema ble spørsmål om holdninger, subjektive normer, intensjon og tannpussefrekvens rapportert. Det ble i tillegg rapportert om bakgrunnsfaktorer som alder, kjønn, utdanning og inntekt. For å få en oversikt over de tannhelserelaterte variablene ble det blant annet målt hvor ofte deltakerne bruker tannhelsetjenesten, selvrapportert oral helse, pussevaner og holdninger til tannhelse. Den orale statusen til deltakerne ble definert av karies og gingivitt. Karies ble målt ut fra antall tenner med karies grad 3-5, og gingivitt ble målt ved gingival blødningsindeks. Vi har valgt ut aldersgruppen 20-34 år og data fra denne gruppen er analysert i SPSS. Resultater: Resultatene viste at en sterkere intensjon til å pusse var relatert til mer hyppig tannpuss (p<0,001). Holdninger til og subjektive normer for tannpuss var relatert til intensjonen til å pusse (begge p<0,001). En sterkere intensjon var også assosiert med færre tenner med karies (p=0,003) og bedre selvrapportert oral helse (p<0,001). Mer frekvent tannpuss var relatert til færre tenner med karies (p<0,001), mindre blødning (p=0,006) og bedre selvrapportert oral helse (p<0,001). Kvinner hadde sterkere intensjon til å pusse og bedre holdninger til tannpuss enn menn. Sterkere intensjon og bedre holdninger var også relatert til høyere utdanning og regelmessig bruk av tannhelsetjenester. Konklusjon: Våre resultater viser at både holdninger og subjektive normer er viktig for munnhelserelatert atferd, og bør fokuseres på innen munnhelsefremmende arbeid. Tannhelsepersonell bør ha mer fokus på å kartlegge holdninger og subjektive normer til oral helse hos hver enkelt pasient, og på denne måten få en åpen dialog med pasienten og mulighet til å tilpasse både informasjon og tiltak.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/30330
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universitetno
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen
dc.rights.holderCopyright 2023 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)en_US
dc.subject.courseIDODO-3901
dc.subjectVDP::Medisinske Fag: 700::Helsefag: 800::Samfunnsodontologi: 802en_US
dc.subjectVDP::Medical disciplines: 700::Health sciences: 800::Community dentistry: 802en_US
dc.titleHvordan holdninger og subjektive normer påvirker tannpuss hos unge voksne i Troms fylkeen_US
dc.typeMastergradsoppgaveno
dc.typeMaster thesisen


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)
Med mindre det står noe annet, er denne innførselens lisens beskrevet som Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)