«Du lykkes hvis du er den middels eleven» En kvalitativ casestudie om ungdomsskolelæreres tilpasning av undervisning for elever med stort læringspotensial i matematikk

Abstract

Denne masteroppgaven handler om hvordan ungdomsskolelærere praktiserer tilpasset opplæringen knyttet til elevgruppen elever med stort læringspotensial i matematikk. Hensikten med studien er å tette kunnskapshull, men også øke min egen kompetanse rundt dette temaet. Målet med studien er å undersøke hvordan ungdomsskolelærere tilrettelegger undervisningen for elevene med stort læringspotensial i matematikk. Studien tar utgangspunkt i følgende problemstilling: - Hvordan tilpasser ungdomsskolelærere undervisningen for elever med stort læringspotensial i matematikk? Med følgende forskningsspørsmål: - Hvordan identifiseres elever med stort læringspotensial i matematikk? - Hvilke oppgaver gis elever med stort læringspotensial i matematikk? - Hvordan beskriver lærerne sine erfaringer med denne elevgruppen?

For å kunne besvare denne problemstillingen og forskningsspørsmålene, ble det gjennomført en kvalitativ casestudie. Intervju med lærerne, observasjon av lærerne og observasjon av elevene med stort læringspotensial ble brukt som metode for å samle inn data, hvor intervjuguide og observasjonsskjema ble utformet i forkant. Videre ble det gjennomført en tematisk analyse av datamaterialet, som resulterte i fire hovedfunn med til sammen syv delfunn.

Funnene viser at lærerne først identifiserer elevene med stort læringspotensial gjennom kartlegging, gjennom kjennetegn, og gjennom foreldre og elevene selv som pådrivere. Dersom elevenes læringspotensial identifiseres, tilrettelegger lærerne for elevene med stort læringspotensial i hovedsak gjennom individuelle opplegg eller gjennom problemløsningsoppgaver og List-oppgaver. Det framkommer videre i funnene at ungdomsskolelærerne ofte treffer på lærere som mangler kompetanse i matematikkfaget, og kompetanse knyttet til tilrettelegging for elevene med stort læringspotensial. Dette kan resultere i dårlig tilrettelegging. Til slutt viser resultatene av studien at lærerne mener det er mangel på tid i arbeidshverdagen, noe som kan resultere i lite eller ingen tilrettelegging for elevene med stort læringspotensial.

På bakgrunn av de syv delfunnene, er jeg i stand til å trekke tre konklusjoner. Den første konklusjonen er at dersom elevene med stort læringspotensial skal få den tilretteleggingen de har krav på og behov for, er det viktig at lærerne identifiserer og anerkjenner disse elevene. Den andre konklusjonen er at det er manglende kompetanse blant lærerne som underviser i matematikk. Noe som kan ha betydning for læringsprosessen og utviklingen til elevene med stort læringspotensial. Den tredje konklusjonen er at tilpasningen av undervisningen for elevene med stort læringspotensial er tidkrevende. Lærerne har mye å ta hensyn til i en arbeidshverdag, og det kan ofte dukke opp flere hendelser som krever tid. Noe som resulterer i at tiden som skal brukes til å tilrettelegge undervisningen, går bort.