Holdninger, selvtillit og attribusjon i matematikk

Abstract

Sammendrag Formålet med denne masteroppgaven er å undersøke om elevens holdninger, selvtillit og attribusjon har sammenheng med deres prestasjon i matematikk. Bakgrunnen for valg av tema kommer fra funn i større nasjonale og internasjonale undersøkelser som setter de nevnte konstruktene og prestasjon i sammenheng. Formålet er videre å utvide kunnskapen rundt sammenhengen mellom holdninger, selvtillit, attribusjon og prestasjon i matematikk, og se på viktigheten av at elevene innehar gode holdninger til faget, god faglig selvtillit og attribuerer til indre årsaker.

Teorikapitlet prøver å definere de ulike begrepene, og det er også sett på tidligere forskning som knytter de tre konstruktene opp mot prestasjon i matematikk. Tidligere forskning viser at de finnes en sammenheng mellom alle de tre konstruktene og prestasjon i faget.

Studien er kvantitativ, og en nettbasert spørreundersøkelse er benyttet som metode for å innhente data fra elever på ungdomsskolen i to ulike kommuner. Studien benytter et tilgjengelighetsutvalg som til slutt endte opp med å bestå av 53 elever. De tre begrepene er operasjonalisert inn til flere små begreper som elevene tok stilling til i undersøkelsen. Videre er datamaterialet analysert i SPSS, der det er benyttet deskriptiv statistikk, korrelasjonsanalyser og sammenligning av gjennomsnitt mellom gruppene, såkalt ANOVA.

Studien konkluderer med at det er en statistisk signifikant sammenheng mellom alle de tre konstruktene, holdninger, selvtillit og attribusjon, og prestasjon i matematikk. Denne sammenhengen drøftes i de fire funnene i studien. Funn 1 viser at elevene som presterer høyt i matematikk også har positive holdninger til faget, finner det mest relevant og har best forståelse for hva matematikk er. Funn 2 viser at elevene som presterer høyest også har den høyeste selvtilliten blant de deltakende elevene. Funn 3 finner at elevene som presterer høyest i matematikk attribuerer sin suksess og feil i større grad til indre årsaker, som evner og innsats. På motsatt side attribuerer elevene som presterer lavt i matematikk i større grad sin suksess og feil til ytre årsaker som vanskelighetsgrad og hell. Det siste funnet, funn 4, understreker at sammenhengen mellom konstruktene og prestasjon i matematikk er gjensidig, slik at elevene som forbedrer sine prestasjoner i faget, også kan antas å forbedre sine holdninger, øke selvtilliten sin og attribuere sin suksess /feil til indre årsaker.