«Ja, men nå er de fleste sjøsamer slik som oss kanskje»

Abstract

Som lærere har vi en rekke styringsdokumenter som krever at samiske perspektiver er en del av undervisningen vår. I naturfag har vi gjennom Fagfornyelsen fått et eget kompetansemål som sier følgende: «Gi eksempler på samers tradisjonelle kunnskap om naturen og diskutere hvordan denne kunnskapen kan bidra til bærekraftig forvaltning av naturen» (Kunnskapsdepartementet, 2019). Det er få studier og lite litteratur å se til når det kommer til hvordan man skal undervise i naturfag om samisk tradisjonskunnskap, og det som eksisterer av kilder vektlegger gjerne innlandssamisk kultur og tradisjon. Den innlandssamiske kulturen utgjør kun en liten andel av det øvrige samiske samfunnet. Vi befinner oss i et distrikt som er nærmere tilknyttet det sjøsamiske. Selv har vi ikke særlige relasjoner til samisk kultur og tradisjon, og derfor oppleves det som utfordrende å vite hvordan vi skal innlemme samiske perspektiver i naturfagundervisningen vår. Vi har gjennomført et aksjonsforskningsprosjekt hvor vi gjennom tre uker har hatt naturfagundervisning for en klasse på ungdomstrinnet med tema sjøsamisk tradisjonskunnskap. Vi har gjennom observasjoner, refleksjonssamtaler og lydopptak i klasserommet forsøkt å identifisere hvilke utfordringer vi som lærere står ovenfor i arbeidet med samisk tradisjonskunnskap i naturfag. Ved å drive med aksjonsforskning har vi fått muligheten til å planlegge, gjennomføre og evaluere flere aksjoner i løpet av studien vår. Dermed har vi forsøkt å jobbe med utfordringene vi møtte på underveis ved å modifisere undervisningen vår fra aksjon til aksjon. Til tross for at vi drev med aksjonsforskning hvor vi kontinuerlig forsøkte å utvikle og forbedre egen undervisning, så vi fra datamaterialet at det var fem utfordringer som i stor grad gjentok seg gjennom hele studien. Disse utfordringene omhandlet blant annet bruk av pronomen som distanserte lærer og elever fra det sjøsamiske, som eksempelvis «de» og «dem». Dette i motsetning til pronomen som fremmer tilhørighet slik som «vi». Andre utfordringer vi opplevde omhandlet identifisering av sjøsamisk egenart, fokus på fortiden, elevenes anvendelse av introduserte begreper og kunnskaper og stedets betydning/forankring i nærområdet. Ved å identifisere disse utfordringene ønsker vi å utvikle egen og andre naturfagslæreres undervisningspraksis rundt samisk tematikk. På denne måten kan vi sammen anerkjenne de utfordringene vi står ovenfor slik at man samlet kan jobbe mot en bedre undervisning for og om samiske perspektiver.