Subtraksjon gjennom problemløsning og godt samarbeid. En kvalitativ studie om hvordan elever på 2.trinn jobber med subtraksjon gjennom problemløsning

Abstract

I denne masteroppgaven undersøker jeg hvordan elever på 2.trinn jobber med subtraksjonsoppgaver i problemløsning. Studien undersøker hvilke strategier elevene bruker når de løser ulike subtraksjonsoppgaver og hvordan elevene samarbeider og kommuniserer under problemløsning. Det er gjort en del forskning på dette feltet, men lite om hvilke strategier norske elever bruker under subtraksjon, samt hvordan de klarer å kommunisere sine løsninger og samarbeide. Forskningen viser at norske elever på 2.trinn synes subtraksjon er vanskelig (Nortvedt, 2018), dermed har jeg villet hatt søkelys på hva norske elever strever med når det kommer til denne regnearten. Jeg har også hatt som mål å utvikle min egen kunnskap rundt temaene subtraksjon, kommunikasjon og problemløsning. Gjennom intervju og observasjon har jeg undersøkt hvordan et 2.trinn løser subtraksjonsoppgaver og hvordan de kommer fram til en løsning sammen. For å gjennomføre en analyse har jeg brukt Braun og Clarke (2006, s. 87) sin modell for tematisk analyse, hvor hovedfokuset har vært på temaene; strategier, feil og kommunikasjon. Funn i studien viser at elever på 2.trinn bruker passende tellestrategier, at noen elever tar fleksible valg av strategier, samt at noen få bruker regnestrategier når de løser subtraksjonsproblemer. Selv om elevene mestrer strategiene, har de misoppfatninger knyttet til telling og bruk av konkreter. I tillegg velger de ofte andre regnemåter enn subtraksjon, når de løser problemløsningsoppgaver. Funnene viser også at elevene på 2.trinn bruker kumulative samtaler med effektiv kommunikasjon for å komme fram til løsninger under gruppearbeid i problemløsningsundervisning. For at elevene skal få best læringsutbytte trenger de imidlertid å utvikle ferdighetene sine innen å være kritiske, vurderende og begrunnende.