Overgangssituasjoner i barnehagehverdagen

Abstract

Når det er snakk om «overganger» for barn og unge, benyttes begrepet vanligvis om de store overgangene som barnehage-skole, ungdomsskole-videregående skole eller ungdomstiden-voksenlivet (Helsedirektoratet, 2019). I Rammeplan for barnehagen (2017) benyttes begrepet «overgang» i hovedsak når barn begynner i barnehagen, ved overganger mellom avdelinger eller i overgangen fra barnehagen til skolen (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 33). Det er blant grunnene til at jeg i min kvalitative masteravhandling, har etterstrebet økt forståelse omkring barnehagehverdagens overgangssituasjoner. Jeg har intervjuet pedagogiske ledere med semistrukturerte intervju og analysert deres refleksjoner tilknyttet disse overgangssituasjonene. Følgende er mine forskningsspørsmål: «Hvordan reflekterer pedagogiske ledere omkring gjennomføring av overgangssituasjoner i barnehagehverdagen?», og «Hvordan reflekterer pedagogiske ledere omkring ledelse av avdelingsteamet i arbeidet med overgangssituasjoner i barnehagehverdagen?». Det har vært utfordrende å finne forskning direkte tilknyttet tematikken i avhandlingen. Derfor har jeg også funnet annen forskning som kan ha relevans sett opp mot barnehagehverdagens overgangssituasjoner, eksempelvis tilknyttet rutinesituasjoner i barnehagen, «barns medvirkning», «barnets beste», ledelsesarbeid i barnehagen og emosjonell utmattelse. Dette har vært hensiktsmessig for mitt hermeneutiske tolknings- og forståelsesarbeid. Videre baserer jeg mitt analysearbeid av deltakernes refleksjoner blant annet på John Dewey (2015/1938) sin teori om erfaring og hans to grunnsyn om tradisjonalisme og progressivisme. I dette arbeidet benytter jeg i tillegg voksenstilene (Roland, 2021), Trygghetssirkelen (Powell et al., 2013) og min forskningsgjennomgang. Funnene indikerer at barnehagehverdagens overgangssituasjoner innebærer mer enn bare «fysiske» overganger mellom ulike aktiviteter. Det ser også ut til å innebære mentale overganger for individer. Er man ikke bevisst dette, kan det ha negative konsekvenser for arbeidet med overgangssituasjonene, både gjennomførings- og ledelsesaspekter. Det relasjonelle virker å stå i en særstilling i arbeidet med overgangssituasjonene, og ulike strategier vektlegges av deltakerne. Samtidig virker det for meg å være et komplekst arbeid hvor den praksisen som må til ikke alltid samsvarer med deltakernes verdier og ønsker. I min masteravhandling har jeg blant annet undret om bemanningsnormen (Barnehageloven, 2005, § 26) er god nok som «grunnmur» for arbeidet tilknyttet overgangssituasjonene, både gjennomføringen og ledelsesarbeidet. Mitt inntrykk er at normen må styrkes.